«Jeg kan ikke forstå at NRK vil ødelegge julen»

Hvor blir det av Skomakergata?

SAVN: Mange voksne ønsker et gjensyn med Henki Kolstad og Jul i Skomakergata på NRK. Andre vil ha blånissene og rødnissene på skjermen. Det er både fakkeltog og underskriftskampanjer. Kanskje er det selve julekalenderen, og ikke innholdet som er tradisjon. For de oppvoksende generasjoner er også julekalenderen viktig, men de får nye som er tilpasset dem.
  • Eli Kristine Økland Hausken
    Folklorist og undervisningsleder ved Universitetsmuseet i Bergen
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg tilhører generasjonen som ikke kan forstå at NRK vil ødelegge julen. Vi som vokste opp på slutten av 1900-tallet kjenner nå på følelsen av å ta del i en felles og viktig tradisjon. En tradisjon som skaper forventning og spenning, og som sprer glede i de tusen hjem — nemlig NRKs julekalender for barn. Men NRK vil heller produsere nye julekalendere enn å vise repriser av de gode gamle.

Eli Kristine Økland Hausken

Med den avgjørelsen truer NRK våre barndomsminner. Enda verre, de vil frata dagens og fremtidens barn noe vi har førstehånds bevis for at skaper en god førjulstid. Det er nesten som vi har lyst til å gi de gamle julekalenderne status som kulturarv, på lik linje med folkedans og folkedikting — slik at også fremtiden skal få ta del i disse skattene fra vår barndom.Julesnop er så utrolig mye bedre når du lager det selv:

Eller er det slik det fungerer? I debatten sidestilles nemlig min barndoms «Jul i Skomakergata» med serier som «Jul i Blåfjell» og «Jul på Månetoppen», og de ble utgitt etter jeg følte meg for gammel til å se på barne-TV. Dette handler om noe annet.

Kanskje kan man si at det er julekalenderkonseptet i seg selv som skal smykke seg med tradisjonsbegrepet

Dette handler om tradisjonens makt og om ritualets kraft. NRKs julekalender er uten tvil en førjulstradisjon. Det som er spennende med tradisjoner, er at de på samme tid har elementer av kontinuitet og fornying. Noe overføres fra et ledd til et annet, fra en generasjon til en annen.

På samme tid vil hvert nye ledd eller generasjon tilføre noe nytt og slik gjøre tradisjonen til sin egen. Dersom tradisjoner ikke har en funksjon for oss, så forsvinner de. Tradisjoner trenger å bli brukt. Med det i mente kan man kanskje argumentere for at NRK gjør en stor del av den norske befolkning urett når nå de velger å ta fra dem noe som helt tydelig har både verdi og funksjon.

De sier det ikke er lov ennå:

Les også

- Jeg har allerede pyntet til jul

Jeg vil heller berømme NRK for sin omsorgsfulle håndtering av folks følelsesladde reaksjoner. Det er tydelig at NRK vet og respekterer at avgjørelsen om ikke å sende repriser av de kjære julekalenderne har betydning for folk. Dette sees spesielt i dialogen NRK har med publikum i sosiale medier. NRK viser forståelse for folks tradisjoner, men går ikke vekk ifra sitt standpunkt om at de ønsker å lage kvalitets-TV til dagens barn — og at tidene har endret seg.

Kanskje kan man si at det er julekalenderkonseptet i seg selv som skal smykke seg med tradisjonsbegrepet, for jeg må innrømme at også tanken på «Vertshuset Den Gyldne Hale» gir varme juleassosiasjoner, selv om jeg ikke husker hva den handler om. Mye kan tyde på at det nok ikke er innholdet folk er knyttet til, men minnene, følelsen og forventningen som bygger seg opp mot selveste julaften.

Kanskje må man se til ritualbegrepet for å forstå det brennende engasjementet som får folk til å arrangere fakkeltog for blånisser, underskriftskampanjer og gjør at NRKs tråd om julekalendere nå har langt over 1000 kommentarer på Facebook.

Sjekk så flott det er:

Å samle seg foran TV hver kveld før jul og se på julekalenderen var og er et ritual som skaper trygghet og bygger opp forventning for små og store. Julekalenderen er en nedtelling til en av de mest følelsesladede feiringene vi har. Og derfor kommer NRKs argument, om at det er mulig å strømme flere av de gamle seriene på nett, til kort. Det er et magisk tidspunkt, en magisk følelse og en voldsom forventning som oppstår for mange barn og noen voksne når de setter seg ned til samme tid i 24 dager for å se på julekalenderen. Og i den ellers for mange sekulære julefeiringen, kan man skjønne ønsket om å bevare et fellesskap, litt magi og en følelse av hellig tid – noe kanskje NRKs julekalender har vært med på å gi hver enkelt som nå fortviler over at nettopp deres ritual blir ødelagt.

Men vet du, det går an å skape nye tradisjoner og bruke ritualenes kraft til å gi dem mening. Finn et godt tidspunkt, ta med noen du er glad i, spis mandariner og strøm de gamle seriene for harde livet. Det kan bli deres førjulstradisjon og gode minner.

Det er også noe å tenke på at de som lager barne-TV i dag også har vokst opp med de samme gode førjulsminnene som deg. De bruker tradisjonelle virkemidler som kampen mellom det gode og det onde og figurer hentet fra folketroen, men lager det for dagens barn og fremtidens voksne. Så la oss håpe at også dine barn vil slåss like heftig for sine minner som du gjør for dine.

Jeg blir glad når jeg ser at en så tradisjonsrik statskanal som NRK både er kunnskapsrik og tar barn på alvor. De har tross alt vært med på å gjøre oss til dem vi er i dag.

Publisert: