Er det urealistisk at Bergen er nynorskhovedstad?

Våre debattanter er ikke enige.

Publisert Publisert

SpraakSkule7.jpg

Debattinnlegg

  • Rasmus Haugen Sandvik (del 2)
  • Arve Waage (del 1)
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Bør Bergen være Norges nynorskhovedstad eller ikke? Hvem av debattantene er du enig med? (Husk å avgi din stemme nederst i saken.)

Arve Waage, Viseformann Bokmålsforbundet:

Mange sperret opp øynene da de leste BTs leder «Nynorskbyen Bergen» 24. januar. Lederskribenten mener at Byrådet og bergenske institusjoner skal opptre som aktivister for nynorsk. Det er imidlertid ikke deres oppgave. Bergen har overhodet ikke noe ansvar for å ivareta nynorsk. Valg av språkform skal de overlate til borgerne, og respektere deres valg.

Debattant:

Les også

Bergen er ikke hovedstaden for nynorsk

Når lederskribenten taler om å gjøre Bergen til nynorskhovedstad, virker det som om han har meldt seg ut av virkeligheten. I Bergen har nynorsk i grunnskolen gått tilbake fra 10,1 prosent i 1992 til 2,1 prosent i inneværende skoleår. I den videregående skole ligger nynorskprosenten på vel 1 prosent. Det er derfor ingen tvil om hvilken målform bergenserne ønsker.

BT fremstiller det som om nynorskbrukerne skal ha spesielle problemer i Bergen. Det er ikke tilfellet. Bergen kommune har erklært seg språklig nøytral hva administrasjonsspråk angår. Det er svært sjenerøst overfor en så liten minoritet som nynorskbrukerne. Deres rettigheter i skolen er vel ivaretatt gjennom opplæringsloven, som kommunen selvsagt må overholde.

Også på Vestlandet er nynorskbrukerne en minoritet. I grunnskolen ligger nynorskprosenten i dag på 40 prosent og på videregående vel 22 prosent.

Drømmen om å gjøre Bergen til nynorskhovedstad, er omtrent like realistisk som å gjøre nynorsk «til einaste riksmål i landet», slik det sto i Noregs Mållags formålsparagraf i 1921. ## Rasmus Haugen Sandvik, Bystyremedlem, Arbeiderpartiet i Bergen:

Bente Michelsen skriver 2. februar i BT at Bergen ikke må ta mål av seg å være nynorskhovedstaden.

Jeg er uenig. Bergen som enkeltby kan godt sies å ha bokmål som målform, men Bergen har en større rolle enn som så. Skal Bergen være den regionshovedstaden for Vestlandet som byen som regel påberoper seg, må byen også oppleves inkluderende, med regionsfunksjoner også kulturelt.

Bergen har tross alt alltid vært avhengig av kommunene rundt, ja hele Vestlandet, og vil være det i overskuelig fremtid. Vi vil måtte dele på både oppgaver og identitet, og det er liten tvil om at Vestlandet som helhet er den fremste bæreren av nynorsk. Dersom ikke Bergen tar på seg rollen som fanebærer for vestlandsk kultur, hvem skal da gjøre det?

  • Nynorskhovedstad eller ikke? Gi din stemme nederst i saken.

Med to likestilte målformer i Norge bør det være en ære å kunne fronte den målformen hovedstaden etter beste evne har prøvd å holde nede; det passer godt med Bergensk lynne og tradisjon.

Hvis ikke Bergen engang kan være ambassadør for nynorsk, hvordan skal vi noensinne bli opplevd som en inkluderende by for omegn og region?

Vel er jeg oppvokst i Bergen og skriver som alle kan se primært bokmål. Likevel satt jeg i styret på Høgskolen i Bergen da målform på skilt skulle vedtas der, og var den gang ikke i tvil om at institusjonen skulle skiltes på nynorsk. Det er en trend alle vestlandsaktører bør følge.

At bergensere skal miste sitt skrift— og talespråk, tror jeg ingen skal være redd for.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg