Feilaktige påstander

BTs leder om sexkjøpsloven inneholder feilaktige påstander om Amnestys standpunkt.

Publisert Publisert

johnpederegenes.jpg

Debattinnlegg

  • John Peder Egenæs
    Generalsekreær, Amnesty Norge

Amnesty Internationals rådsmøte , organisasjonens øverste besluttende organ, vedtok tirsdag denne uken at organisasjonens internasjonale styre skal utarbeide en policy for å beskytte sexarbeideres menneskerettigheter. Ett av de bærende prinsippene i policyen skal være avkriminalisering av alle aspekter av kjøp og salg av seksuelle tjenester mellom samtykkende voksne. Et annet viktig prinsipp er at menneskehandel og all form for utnyttelse av sexarbeidere i form av hallikvirksomhet selvfølgelig fortsatt skal være strengt forbudt, i tråd med internasjonal lov.

Amnesty ble berømmet for dette vedtaket på lederplass i Bergens Tidende 14. august, noe vi selvfølgelig setter pris på. Likevel er det noen påstander i lederen som er feilaktige, og som vi finner det betimelig å rydde opp i.

Det er ingen menneskerett å kunne kjøpe sex. Bergens Tidende påstår i fredagens leder at Amnesty er opptatt av å forsvare både sexarbeideres og sexkjøpenes rettigheter. Dette stemmer ikke. Amnesty International har vedtatt å lage en policy for å sikre en bedre beskyttelse av sexarbeidernes rettigheter. Sexkjøperen er helt irrelevant for oss i denne sammenhengen. Vi er kun opptatt av hvordan man på best mulig måte kan sikre at sexarbeidere kan leve et liv uten vold, marginalisering og diskriminering fra både kunder, ordensmakten og samfunnet for øvrig.

Lederen sier videre at det bærende argumentet bak Amnestys prinsippvedtak er retten til å bestemme over egen kropp. Det stemmer at vi er opptatt av at man på generelt grunnlag ikke må gjøre en gruppe mennesker til offer og frata dem beslutningsmyndighet over egne liv. Det viktigste for oss har imidlertid hele tiden vært prinsippet om «skadereduksjon».

Amnesty er av den oppfatning at avkriminalisering av sexarbeid vil bidra til at sexarbeidere får en bedre beskyttelse av rettigheter og utsettes for færre menneskerettighetsbrudd. Dette betyr verken at Amnesty arbeider for å fremme sexarbeid eller at vi syns det er uproblematisk at fattigdom og marginalisering fører til at noen mennesker har et begrenset antall valgmuligheter, og velger å selge sex for å tjene til livets opphold. I en verden der prostitusjon er en realitet i alle land vil Amnesty jobbe for rettighetene til sexarbeidere.

Debatten om avkriminalisering har pågått lenge internt i Amnesty. Blant annet ble det for et par år tilbake skrevet et internt diskusjonsnotat om sexarbeid av en ansatt som ikke lenger jobbet i Amnesty. Innholdet fra dette notatet ble lekket til media, og raskt omtalt som Amnestys endelige policy. BT-lederen refererer dessverre til dette notatet som om det er identisk med Amnestys nylig vedtatte prinsippvedtak. Blant annet gjengis setningen «kjøp av sex for mange, særlig fysisk og psykisk handikappede, kan gi en trygg arena for å uttrykke seg seksuelt.» Det er viktig å understreke at prinsippvedtaket til Amnesty ikke inneholder denne eller tilsvarende formuleringer. Vår internasjonale bevegelse mener dette utsagnet er sterkt diskriminerinende, og tar avstand fra påstanden om at noen grupper har et særskilt behov for å kjøpe seksuelle tjenester, Vi beklager av den grunn også sterkt at dette interne diskusjonsnotatet fra 2013 er kommet på avveie.

Lederen i BT går lenger enn Amnesty i Norge og krever den norske sexkjøpsloven fjernet. Amnesty er prinsipielt mot kriminalisering av sexarbeid, men vi har ennå ikke tatt stilling til hvilke konkrete krav vi eventuelt skal stille til norske myndigheter.

BT beklager feilene som ble gjort i lederen.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg