Forskningsrådet lot seg ikke presse

At industrien er med i forskningsprosjekt, er verken suspekt eller uvanlig.

Publisert Publisert

OMSTRIDT: Et prosjekt som dette kan like gjerne resultere i kunnskap som viser at miljøskadene i noen tilfeller er for store til at man kan bruke sjødeponier, som det motsatte, skriver innsender. ARKIVFOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN

Debattinnlegg

  • Arvid Hallén
    Adm. dir. i Forskningsrådet
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Arvid Hallèn

BT har publisert flere artikler med påstander om at Forskningsrådet har latt seg presse av gruveselskaper til å velge et forskningsmiljø fremfor et annet. Jeg har gått gjennom saken og finner ikke grunnlag for en slik kritikk.NYKOS-prosjektet er et såkalt «kompetanseprosjekt for næringslivet», der næringslivet går inn med 20 prosent av finansieringen. At industrien er med, er verken suspekt eller uvanlig. Tvert imot er dette prosjekter som skal bidra med kunnskap til bedriftens utvikling av teknologi og arbeidsprosesser. I dette tilfellet handler det om kunnskap som skal bidra til at deponering av overskuddsmasser kan skje på en mest mulig miljøvennlig måte.

Les også:

Les også

BT om gruvesaken: En trussel mot fri forskning

Dette betyr ikke at industrideltakerne kan påvirke de faglige resultatene av forskningen. Et prosjekt som dette kan like gjerne resultere i kunnskap som viser at miljøskadene i noen tilfeller er for store til at man kan bruke sjødeponier, som det motsatte.

NYKOS-prosjektet, som Sintef tok initiativ til i 2013, forutsatte samarbeid med gruveselskapene. Sintef inviterte med en rekke forskningsinstitusjoner, blant annet NTNU, NGU (Norges geologiske undersøkelse), NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) og forskningsinstituttet IRIS.

IRIS var representert med forskere som nettopp var kommet over fra NIVA, og som var interessert i å bygge opp et nytt forretningsområde på IRIS. NIVA ønsket hele tiden å delta i prosjektet og var overrasket over at de ikke var med i den endelige søknaden, også fordi de hadde supplerende kompetanse i forhold til IRIS.

Les også:

Les også

Unyansert om NYKOS

I de påfølgende kontraktsforhandlingene var industripartnerne også overrasket over at ikke NIVA var representert, slik de var i de første prosjektskissene. Industripartnerne mente NIVA måtte delta fordi de har det bredeste og sterkeste forskningsmiljøet i Norge på dette området.

Et kompetanseprosjekt får først et betinget tilsagn om støtte og er ikke ferdig planlagt før kontrakten er signert. Det er derfor ikke uvanlig at det foretas justeringer mellom deltakende forskningspartnere under slike forhandlinger. I dette tilfellet mente Sintef, som prosjekteier, at det var en riktig løsning å ta inn igjen NIVA i konsortiet. IRIS var naturlig nok skuffet over at de fikk en redusert rolle i prosjektet.

Vi beklager at IRIS valgte å trekke seg. De hadde arbeidet mye med søknaden og vi forstår at de ble skuffet over å få sin andel av prosjektet redusert. Men alle parter ønsket å ha dem med og det er derfor ikke riktig at IRIS ble presset ut av prosjektet.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Tilbakeviser kritikk av sjødeponi-forskning

  2. - Prosjektet må nullstilles

  3. - Ble satt i en svært vanskelig situasjon

  4. Ga etter for press fra gruveselskaper

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg