Noen sosiale observasjoner fra Bybanen

Er vi egentlig sosiale, kontaktsøkende vesener som ønsker kontakt med andre mennesker?

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi liker å fremstille oss som sosiale vesener som søker og ønsker kontakt med andre mennesker.

I den anledning har jeg gjort noen (uvitenskapelige) «sosiale» observasjoner:

• Når en person kommer inn på banen, søker vedkommende (febrilsk) etter en ledig plass på en toseter der det ikke sitter noen fra før.
• Om personen ikke finner en ledig toseter, søker kvinner primært et ledig sete der det sitter en kvinne fra før.

Les også

Hvor er det blitt av den varme korona-nordmannen?

• Om personen er en mann, søker han primært etter et ledig sete ved siden av en kvinne, men kan ta til takke med en mannlig sidemann.
• Når noen har satt seg på et ledig dobbeltsete (mot midtgangen), legger de ofte vesken på vindussetet, tilsynelatende for å unngå at noen setter seg på det «ledige» setet.

• Selv om det er ledig sete ved siden av en person, er det noen som likevel velger å stå (fordi de ikke finner en ledig toseter, formodentlig).
• Når personen har funnet et ledig sete, tar det få sekunder før vedkommende griper (begjærlig) etter mobilen, som blir den «sosiale vennen» resten av turen.
• Om noen har en sidemann og tar initiativ til en samtale (om været eller noe annet), blir vedkommende møtt med et blikk preget av forundring og delvis påtrengende sjokk.

Er vi egentlig sosiale, kontaktsøkende vesener som søker og ønsker kontakt med andre mennesker, eller?

• Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.