Alle som bryr seg om streikeretten, bør være bekymret

Nå er det bare for KS å skyve barns psykiske helse foran seg også ved neste streik.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (midten) sammen med (fra v.) leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal, Mette Walker i Skolenes landsforbund, leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus og KS-leder Tor Arne Gangsø, etter at regjeringen valgte å stoppe lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd tirsdag kveld.
  • Tøger Fimreite
    Lærer, firebarnsfar og masterstudent
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Etter en rekordlang lærerstreik gikk arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) til det uvanlige skrittet å vedta tvungen lønnsnemnd på grunn av psykisk helse. Konsekvensene bør bekymre alle som støtter streikeretten.

Lærerne sitter måpende tilbake med haken godt nede på brystet, for ikke visste de at elevenes psykiske helse var deres ansvar alene. Også når de ikke er på jobb.

Regjeringen har med sitt vedtak om tvungen lønnsnemnd plassert ansvaret for elevenes psykiske helse på lærernes skuldre alene.

Ikke var det psykisk helsetjeneste eller offentlig behandlingstilbud som hadde ansvaret for elevenes helse når skolen var stengt. Heller ikke samfunnet rundt dem, som venner, eventuelle kolleger eller familie. Ei heller foreldre ser ut til å bære et ansvar.

Nei, ansvaret for elevenes helse ligger nå på lærerne, til tross for at de verken har utredningskompetanse, kan fatte vedtak, vurdere eller påbegynne behandling, eller har riktig utdanning til å på en forsvarlig måte ivareta elever med alvorlige psykiske helseutfordringer.

Lærerernes streikerett har nå blitt begrenset, mener innsenderen.

Selvfølgelig har læreren et ansvar for å tilrettelegge for sårbare elever. Og opplæringsloven § 9a er krystallklar på at skolen og rektor, og dermed læreren, har et særegent ansvar for at skolen er et trygt sted å være. Spesielt viktig er dette for de som sliter. Men det er et stort sprang fra plikten til å tilrettelegge i klasserommet, til å bli ansvarliggjort for ulik psykisk uhelse hos barn.

Tar vi et steg tilbake og ser på den historiske beslutningen om å bruke psykisk helse som begrunnelse for tvungen lønnsnemnd, har dette nybrottsarbeidet som Mjøs Persen utfører, i praksis ført til at streikeretten er blitt begrenset. Det er også et tankekors at det er en statsråd fra Ap, som har føttene trygt plassert i fagbevegelsen, som har begrenset streikeretten.

Regjeringens inngrep i streiken bør bekymre flere grupper enn bare lærerne, mener Tøger Fimreite.

Nå kan også psykisk uhelse brukes som begrunnelse for tvungen lønnsnemnd utenfor psykisk helsevern. I sin ytterste konsekvens kan tvungen lønnsnemnd brukes hvis tilstrekkelig antall mennesker får depresjon av busstreik fordi de ikke kommer seg steder, eller at et stort antall mennesker utvikler psykiske stresslidelser fordi de under butikkstreik ikke får handle på nærbutikken. Her er mulighetene mange.

Selv om dette er overdrivelser, er det likevel en kime av sannhet i dem: For ved dette grepet vet en arbeidsgiver at ved streik bare er å lene seg tilbake og vente til folk blir tilstrekkelig psyke, så kommer staten og redder dem fra ansattes utidige krav om bedre lønns- og arbeidsbetingelser.

I sin konkrete konsekvens er nå alle insentivene for å løse en konflikt med lærerne helt fjernet. Det er bare for KS å skyve barns psykiske helse foran seg også ved neste streik.

Publisert: