Det er ikke mye broderen drømmer om. Men han elsker ferier.

Broderen er utviklingshemmet. Hver sommer vrir min 70 år gamle mor hodet sitt og lurer på hva hun kan finne på for ham.

Publisert: Publisert:

FERIETILBUD: Broderen er utviklingshemmet. Hvert år vrir vår 70 år gamle mor hodet og lurer på hva hun kan finne på for å fylle ferieukene med innhold, skriver Camilla Waage Helmersberg. Foto: PRIVAT

Debattinnlegg

Camilla Waage Helmersberg
Søster

Ferie. Smak litt på ordet. Hva betyr det for deg? Kanskje er det noe du ser for deg gjennom tunge vintermåneder med mørke og kulde.

Når regnet pisker deg i fjeset på vei til jobb om morgenen, drømmer du deg kanskje vekk til en strand eller storby. Kanskje planlegger du allerede neste ferien i ferien.

Du kan kanskje velge.

Broderen er utviklingshemmet. Han har egen leilighet i et bofellesskap, jobb og fire uker sommerferie. Hvert år skjer det samme. Min nå 70 år gamle mor vrir hodet sitt og lurer på hva hun kan finne på for sønnen for å fylle disse ukene med innhold.

Det er ikke så mye han lengter etter, ikke så mye han drømmer om, men ferien er noe han ser frem til. Og en ting elsker han. Å kjøre tog. Til Oslo. Kikke på Slottet. Dra på Frognerseteren, spise eplekake, se på utsikten. Ta trikken, frem og tilbake, helst mange ganger.

Det behøver ikke å være mange dagene, men et stueskifte gjør ham godt. Samtalen kan handle om noe annet en liten stund.

Bergen kommune har et ferietilbud til voksne utviklingshemmede med funksjonsnedsettelse. På bergen.kommune.no står det at tilbudet er for dem «som kan reise uten våken nattevakt, familie, kjente eller fagutdannede ledsagere. Klarer du deg uten daglig oppfølging av helsepersonell, kan du delta. Det er en forutsetning at en ledsager ikke trenger opplæring for å kunne gi deltakerne bistand.»

Det siste er en viktig setning.

Jeg leser videre at egenandelen skal dekke reise, opphold, aktiviteter og mat. Deltakerne må dele rom. Jeg kan ikke unngå å tenke at broderen ville hatt en mye bedre opplevelse hvis han fikk få lov å velge selv hvor og hvem han vil reise på ferie med.

Han trives ikke med nye mennesker. Han liker det vante og blir urolig av mye lyd og bråk. Da han var yngre, deltok han på noen av disse turene, men mistrivdes til slutt så mye at han ikke ville være med lenger.

Nå er han 40 år, en voksen mann. Broderen har også stomi, som krever at han har både privatliv og faglært personell rundt seg. Derfor kan han heller ikke delta på kommunenes ferietilbud.

Jeg blir lettere til sinns når jeg leser i neste avsnitt at personer med omfattende hjelpebehov kan søke midler til ferie med overnatting: «Det er opp til den enkelte å vurdere reisemål, hvor lenge reisen skal vare og hvilket innhold feriereisen skal ha.»

Yes, tenker jeg! Dette kan jeg søke på for broderen. Han får da anledning til å ta med seg sin nærmeste, sin mor, på en liten tur til hovedstaden og få dekket overnatting og reise. Perfekt!

Jeg sender inn søknad i april og venter i spenning. Mai går forbi. Juni går, juli kommer, feriemåneden.

«Hva skal vi gjøre», spør mamma?

«Vi må ringe og purre», sier jeg.

Hun ringer og ringer. Og får beskjed om at dette er nedprioritert og kanskje blir tatt hånd om snart.

Vi klarer å finne midler til en miniferie i Oslo for mor og sønn. En stor opplevelse! Broderen kommer hjem og er rystet over Munch- museet.

«Det var stygt det, Camilla», sier han.

Halvveis ut i august kommer avslaget på søknaden om dekning av tog og hotell i tre dager i Oslo i juli. Begrunnelsen:

«Kriteriene for å kunne motta feriemidler er at en ikke kan nyttiggjøre seg Bergen kommunes ferietilbud for voksne utviklingshemmede ... Etaten har vurdert at han kan delta ... som følge av dette må vi beklageligvis gi avslag på søknaden».

Da lurer jeg på hva slags ferietilbud Bergen kommune egentlig kan gi broderen? Eller kanskje han ikke kvalifiserer til å ha ferie?

Helsebyråden svarer:

Vi har et godt ferietilbud for utviklingshemmede.

I et debattinnlegg skriver en pårørende at hennes bror ikke har fått et ferietilbud av Bergen kommune. Det er beklagelig at det har vært så lang behandlingstid i denne saken. Det er mulig å klage til Byrådsavdeling for helse og omsorg slik at det kan tas en ny vurdering av om søknaden er rettferdig behandlet.

Ferietilbud for personer med utviklingshemming er ikke et lovpålagt tilbud og det er opp til den enkelte kommune om de vil legge til rette for et ferietilbud for målgruppen. Heldigvis har vi i Bergen valgt å prioritere dette høyt, og er kjent over hele landet for vårt gode ferietilbud for utviklingshemmede. Vi arrangerer turer både i inn- og utland for å legge ekstra til rette for at flest mulig skal få kunne reise på ferie. Totalt bruker vi 4,6 millioner kroner på å gi et ferietilbud til denne målgruppen.

Det er mange som ønsker tjenester fra kommunen. For å sikre en god utnyttelse av pengene vi har prioritert til ferietilbud for utviklingshemmede, er tilbudene delt inn etter deltakernes bistandsbehov. Ordningen med at det er mulig å søke om midler til å dekke feriereiser i egen regi, er en ekstra ordning slik at enda flere kan reise på ferie.

Dersom de som kan benytte andre kommunale ferietilbud også skal få feriemidler, vil det være mindre penger igjen i potten til dem som ikke kan være med på et av kommunens organiserte ferietilbud.

Beate Husa
Byråd for helse og omsorg (Krf)

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg