Rehabilitering, ikke hevn

Politikerne må motstå de stadige ropene om strengere straffer for å bekjempe kriminalitet.

STRENGERE STRAFFER: Fengsel skal fokusere på rehabilitering, ikke hevn. Politikerne må motstå de stadige ropene om strengere straffer for å bekjempe kriminalitet, mener innsenderne. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Debattinnlegg

  • Kjetil Bjorvatn
  • Julian Vedeler Johnsen

Riksadvokaten ga nylig ordre om «kraftfull bekjempelse» av gjengkriminalitet. For å forstå hvordan samfunnet bør bekjempe kriminalitet, må vi først skjønne hva som motiverer de kriminelle.

De kriminelle er «folk flest» ifølge det samfunnsøkonomiske perspektivet. De er mennesker som har havnet på feil side av loven, rett og slett fordi de oppfattet dette som mer lønnsomt. Vinningskriminelle er vanlige mennesker som har valgt en kriminell løpebane fordi de mener at de har mer å tjene på å det enn mulighetene de har på arbeidsmarkedet.

Julian Vedeler Johnsen Privat

Kjetil Bjorvatn Helge Skodvin / Helge Skodvin

Kriminalitet er et bevisst «karrierevalg». Ja, de har begått en kriminell handling, men det skyldes ikke nødvendigvis dårlig moral. En kriminell karriere ikke er som en hvilken som helst annen karriere. Kriminelle livnærer seg på å påføre andre mennesker smerte og samfunnet kostnader. Og bare folk uten moral ville vel gjøre noe sånt? Forskning fra FAIR-senteret ved NHH viser imidlertid at det ikke er sant.

I et samarbeid med Bjørgvin fengsel gjennomførte vi eksperimenter hvor de innsatte fikk i oppgave å dele penger i et såkalt diktatorspill. Pengene skulle deles anonymt med en annen deltaker de var tilfeldig koblet med, slik at verken avsender eller mottaker visste hvem den andre var. Tilsvarende eksperiment ble gjennomført blant helt vanlige mennesker utenfor fengselet, med samme kjønn og aldersprofil som de innsatte.

Mange skulle kanskje tro at de innsatte ville ta alle pengene selv, og dermed avsløre sin dårlige moral. Men nei, når vi ga en fange 1000 kroner, ga han (det er som regel en han) vekk 400 kroner, akkurat like mye som folk utenfor murene.

Dersom de kriminelle både er rasjonelle og like opptatt av rettferdighet som oss andre, burde det være mulig å få dem på rett kjøl igjen. Da er fengsel rett sted for rehabilitering. Forskning fra FAIR, med norske data, viser at kriminelle som blir idømt fengselsstraff har dobbelt så høy sannsynlighet for å komme seg i arbeid.

De har i tillegg 40 prosent lavere sannsynlighet for å begå nye kriminelle handlinger, sammenliknet med kriminelle som heller ble dømt til bøter og samfunnsstraff. Grunnen til dette er at norske fengsler har programmer som øker de kriminelles muligheter på arbeidsmarkedet. Og kortere opphold bak lås og slå er bedre for rehabilitering enn langvarig straff, viser forskningen.

Les også

Fortvilelsen på celle 6143

Men fengsel er ikke nødvendigvis et godt virkemiddel for alle typer vinningskriminelle. Fengselsstraffer fungerer dårlig for dem som var i arbeid før de blir dømt til fengsel. Den bryter tilknytningen til arbeidslivet og gjør det vanskeligere for dem å komme tilbake i jobb. For denne gruppen hadde en bot eller samfunnsstraff gjort rehabilitering enklere.

Ett forslag er derfor å øke bruken av soning med fotlenke for kriminelle som allerede er i arbeid eller utdanning. Dette har man faktisk gjort i Norge de siste fem årene. Mye tyder på at bruk av fotlenke kan bidra til at unge kriminelle fullfører utdannelsen sin, og i mindre grad havner på offentlige velferdsordninger seinere i livet. Strengere straffer i form av lange soninger er uheldig dersom det reduserer den kriminelles jobbmuligheter. Går de fra soning til arbeidsledighet, kan den kriminelle «tvinges» til å fortsette sin kriminelle løpebane.

Kriminalpolitikken i Norge må derfor fortsette å fokusere på rehabiliteringen av kriminelle. For samfunnet er dette lønnsom politikk. Mindre kriminalitet betyr store kostnadsbesparelser i form av politiarbeid, rettssaker og fengselsopphold. Rehabiliteringen fører til økt arbeidsdeltakelse og dermed økte skatteinntekter og reduserte utgifter til offentlige velferdsordninger for dem som ikke er i arbeid.

Vi mener derfor regjeringen bør ta grep før avbyråkratiseringsreformen – som allerede har medført millionkutt i fengselsbudsjettene – går ut over rehabiliteringstilbudet.

Politikerne må også motstå de stadige ropene om strengere straffer for å bekjempe kriminalitet. Mye tyder nemlig på at den avskrekkende effekten av strengere straffer er liten. Faktisk kan det virke mot sin hensikt: Når straffene blir strengere, vil dommerne vegre seg for å dømme tiltalte skyldig, ifølge forskning. Strengere straff er også kostbart. Én person i fengsel koster skattebetalerne omtrent en million kroner i året.

Om spørsmålet er om man skal bruke denne millionen på et år ekstra i fengsel for å sikre en passelig hevn, eller å bruke den på rehabilitering i løpet av et kortere fengselsopphold, er vårt svar: Rehabilitering, ikke hevn.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg