Ta deg en bolle!

Du lever ikke lenger om du av frykt og skam velger å takke nei til et kakestykke i en bursdag.

ENKELT: For barn er maten enkel. For barn smaker maten godt, middels godt eller dårlig. Det er møtet med samfunnet som gjør maten vanskelig, skriver Cathrine Nitter. NTB Scanpix

Debattinnlegg

Cathrine Nitter
ROS rådgjeving om spiseforstyrringar

De siste ukene har vi kunnet lese om både slankeapper og skrittellere utviklet for barn. Tiltakene har blitt møtt med skepsis fra flere fagfolk, inkludert oss i ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser.

Barn skal ikke lære seg å veie, telle og måle. Barn skal først og fremst motiveres til aktivitet fordi de synes det er gøy. De skal spise mat, fordi de trenger det. De skal lære seg å kjenne etter i kroppen sin – ikke la en app fortelle dem hva som er rett og galt, eller la en klokke fortelle hvor flinke de har vært.

For barn er maten enkel. For barn smaker maten godt, middels godt eller dårlig. For barn er mat energi – noe man trenger for å bli «stor og sterk». Det er møtet med samfunnet som gjør maten vanskelig.

Hva barnet hører fra foreldre, lærere, trenere og medier, er med på å forme deres grunnleggende oppfatninger knyttet til rett og galt. For barn kan små ting oppleves som overdrevet alvorlig. Da jeg gikk i 6. klasse og læreren påpekte at salt var farlig, fikk jeg nærmest angst for salt.

Det ble helt tatt ut av kontekst for meg. Som om salt var synonymt med en snarlig død. Eller da jeg spilte fotball, og treneren sa vi måtte drikke masse vann før en kamp vi skulle spille i 25 varmegrader. Jeg gjorde ikke annet enn å drikke vann den dagen.

Når man er liten, forstår man ikke helheten, og velmente råd kan gi rot til fryktstyrte valg. Detaljer om kalorier, proteiner, karbohydrater gjør at vi mister helhetsbildet. Kategorier som «sunt» og «usunt» og slankeapper som viser barn om det de spiser har grønt, gult eller rødt lys, fører til at noe assosieres som moralsk forkastelig, andre ting helt riktig. Men verden er ikke firkantet, eller svart-hvit.

Jeg har møtt flere barn som har helt merkelige vrangforestillinger om mat. Og enda flere voksne, som nærmest er livredde for enkelte matvarer, som er overbevist om umiddelbare, negative konsekvenser, eller redd for hva andre skal tro om dem.

Hva tenker folk om jeg tar meg et kakestykke? Eller om jeg gir barnet mitt brødskive med sjokoladepålegg til lunsj?

Vi er ofte selektive når det gjelder historiene vi gjenforteller, nettopp fordi sunnhet og moral er så tett koblet sammen. Vi forteller heller om den hjemmelagde quinoa- og bønnegryten, enn Grandiosaen vi serverte familien i tidsklemma mellom skole, jobb og fotballtrening.

Mange har følt på skam eller følelser av mislykkethet når man serverer ferdigmat, når barna ikke vil ha fisk eller grønnsaker, eller når de skriker høylytt over å ikke få sjokoladen de peker på i butikken.

Når man omringes av informasjon om mat og trening hele tiden, er det også lett å bli overopptatt og få et kategorisk forhold. Sunnhet et komplekst samspill mellom kultur, sosiale normer, koder, verdier, energi osv. Å leve et fullverdig liv handler om å gi kroppen det den trenger, samtidig som man fungerer i den sosiale verden. Det handler om å ha et fleksibelt forhold til «sunnhet».

Du lever ikke lengre om du av frykt og skam velger å takke nei til et kakestykke i en bursdag. Eller om du aldri spiser godteri i helgene. Rigiditet og overopptatthet gjør oss ikke lykkelige. Tvert imot. Fryktstyrte valg, dårlig samvittighet og skam gjør livene våre vanskeligere.

Jeg tror det er fravær av overopptatthet som for mange er nøkkelen til et bedre liv. Å gi kroppen det den trenger, samtidig som man har et romslig forhold til rett og galt. Å gjøre alt riktig hele tiden vil ikke gjøre deg til en bedre venn, arbeidstaker, student eller frembringe positive følelser. Det kan tvert imot gjøre at vi føler oss fanget. Fanget i et system av regler, koder, prinsipper og – i mange tilfeller – negative følelser.

Jeg oppfordrer foreldre og andre voksne som møter barn og unge, til å være bevisst hvordan man kommuniserer mat, kropp og vekt.

For barn er verden mer bokstavelig. Lær heller barnet å kjenne etter, sette ord på følelser og la det få finne ut av ting på egen hånd. Gode levevaner kommer av indre motivasjon, som ingen app eller klokke kan gi.