Dette er ikke en rettsstat verdig

Så lenge Navs praksis får fortsette som i dag, er rettighetene ikke annet enn en illusjon for mange av søkerne.

Debattinnlegg

Så lenge landets Nav-kontorer overprøver fastlegenes vurdering av om søkeren er i stand til å forsøke arbeidsrettede tiltak, er det umulig å sikre forutsigbarhet for en av Norges mest ressurssvake grupper.

Den 2. desember skrev organisasjonen AAP-aksjonen om trygderettsadvokat Inga Kjernlie. Hun slår alarm om NAVs overprøving av legeerklæringer i saker som gjelder AAP og uføretrygd.

Kjernlie forteller om at hun daglig opplever at Nav ignorerer lege- og spesialistuttalelser i vurderingen av om en søker er i stand til å forsøke arbeidsrettede tiltak eller skal innvilges uføretrygd.

Trygderettssaker er et av Jussformidlingens kjerneområder, og utgjør om lag 15 prosent av alle sakene vi tar inn til skriftlig behandling.

Slik får vi innblikk i utallige historier om den enkeltes møte med velferdsstaten. Jussformidlingens erfaring er den samme som Kjernlies. Foruten fortvilelsen over å føle seg oversett, er det noe som går igjen i svært mange av sakene som gjelder uføretrygd: Det er ikke nødvendigvis tilstrekkelig at legen sier at arbeidsrettede tiltak vil være nytteløst.

«Vi merker oss at din fastlege i mai 2019 vurderte at du kunne utføre svært lite arbeid grunnet diagnosene dine. Vi påpeker imidlertid at fastlegen i november 2017 vurderte det slik at du trolig ville kunne fungere i lettere arbeid uten tunge fysiske belastninger. Vi kan ikke se at det er dokumentert en vesentlig forverring av din helsetilstand i denne perioden.»

Formuleringer som denne er gjengangere i vedtakene som Jussformidlingen ser fra Nav. Det virker som at Nav ser bort fra Trygderettens klare regel om at ny dokumentasjon skal legges til grunn fremfor eldre dokumentasjon. I andre tilfeller ser vi at Nav avgjør en sak om uføretrygd før en oppdatert legeerklæring i det hele tatt foreligger.

Det virker som at Nav praktiserer en uklar norm for hvordan en legeerklæring skal avveies mot annen eller eldre dokumentasjon. Da er det ikke rart at vedtakene blir uriktige. Det er i beste fall forvirrende når Nav bemerker legens seineste uttalelse, men uten nærmere forklaring tillegger en tidligere uttalelse utslagsgivende vekt. I verste fall får det alvorlige konsekvenser for den enkelte som vedtaket rammer.

Debatten handler ikke om å svartmale Nav-systemet eller det krevende arbeidet som de ansatte gjør. Takket være de enkelte saksbehandlerne har vi et velferdsmaskineri som ruller og går til enhver tid.

Det handler derimot om å oppdage og anerkjenne svakhetene i systemet, og å arbeide for å utbedre feilene slik at maskineriet kan bli bedre enn det er i dag. Effektivitet og kvalitet er et rimelig krav å stille til enhver statlig etat, og et nødvendig krav å stille i et land som tar stolthet i å sikre rettigheter også for samfunnets aller svakeste.

Så lenge Nav sin praksis i uføretrygdsaker får fortsette som den gjør i dag, er rettighetene ikke annet enn illusoriske for mange av søkerne. Og vi snakker altså om en av landets aller mest ressurssvake grupper. Dette er ikke en rettsstat verdig.