Økologisk landbruk kan ikke brødfø verden
En helt annen retning er nødvendig for å produsere mer mat, dempe prisene, redusere sult og redde naturen.
- Bjørn LomborgDirektør for Copenhagen Consensus Center og gjesteprofessor ved The Hoover Institution, Stanford University

En global matkrise truer, og politikere overalt må tenke hardt på hvordan de kan gjøre mat billigere og mer tilgjengelig. Det krever å forplikte seg til å produsere mer gjødsel og bedre frø, maksimere potensialet som tilbys av genetisk modifikasjon, og forlate den rike verdens besettelse av økologisk mat.
Russlands brutale krig i Ukraina gjør mindre mat tilgjengelig fordi de to nasjonene har vært ansvarlige for mer enn en fjerdedel av den globale hveteeksporten og store mengder bygg, mais og vegetabilsk olje. I tillegg kommer effektene av streng klimapolitikk og pandemi. Prisene på gjødsel, energi og transport har økt, og matvareprisene har steget med 61 prosent de siste to årene.
Krigen har avslørt noen ubehagelige sannheter. Den ene er at Europa – som fremstiller seg selv som en grønn energibanebryter – er svært avhengig av russisk gass, spesielt når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser. Krigen har bekreftet den grunnleggende realiteten om at fossilt brensel fortsatt er avgjørende for de aller fleste globale behov. Og den nye matkrisen avslører nå en annen tøff sannhet: Økologisk landbruk kan ikke brødfø verden – og kan til og med forverre fremtidige kriser.
Økologisk landbruk har lenge vært en moteriktig trend, og i det siste har miljøaktivister også hevdet at økologisk landbruk kan løse sultproblemer. Den europeiske union presser aktivt på for en tredobling av økologisk landbruk på kontinentet innen 2030, mens halvparten av tyskerne faktisk tror økologisk landbruk kan bidra til å brødfø verden.
Forskning viser imidlertid at økologisk landbruk produserer mye mindre mat enn konvensjonelt landbruk pr. hektar. Økologisk landbruk krever dessuten at bønder roterer på bruk av jord, noe som reduserer effektiviteten. Til sammen produserer økologiske tilnærminger fra en fjerdedel og opp mot halvparten så mye mat som konvensjonelt, vitenskapelig drevet landbruk.
Dette gjør ikke bare økologisk mat dyrere, men det betyr at økologiske bønder vil trenge mye mer land for å fø samme antall mennesker som i dag – muligens nesten det dobbelte av arealet. Gitt at landbruket for tiden bruker 40 prosent av jordens isfrie land, vil bytte til økologisk bety å ødelegge store deler av naturen for mindre effektiv produksjon.
Matvareprisene presses opp av krig og dyr gjødsel
Katastrofen som utspiller seg på Sri Lanka, gir en nøktern leksjon. Regjeringen håndhevet i fjor en full overgang til økologisk landbruk, og utnevnte «økologiske guruer» som landbruksrådgivere. Til tross for ekstravagante påstander om at økologiske metoder kunne gi avlinger som kan sammenliknes med konvensjonelt landbruk, ga politikken i løpet av måneder ikke annet enn elendighet, med noen matvarepriser som femdoblet seg.
Sri Lanka hadde vært selvforsynt med ris i flere tiår, men har nå tragisk nok blitt tvunget til å importere ris til en verdi av 450 millioner dollar. Te, nasjonens primære eksportavling og kilde til utenlandsk valuta, ble ødelagt, med økonomiske tap anslått til 425 millioner dollar. Før landet gikk nedover mot brutal vold og politiske oppsigelser, ble regjeringen tvunget til å tilby 200 millioner dollar i kompensasjon til bønder og komme med 149 millioner dollar i subsidier.
Sri Lankas økologiske eksperiment mislyktes fundamentalt på grunn av ett enkelt faktum: Landet har ikke nok jord til å erstatte syntetisk nitrogengjødsel med husdyrgjødsel. For å gå over til økologisk og beholde produksjonen, ville de trenge fem til syv ganger mer gjødsel enn i dag.
Syntetisk nitrogengjødsel, for det meste laget av naturgass, er et moderne mirakel, avgjørende for å mette verden. Stort sett takket være denne gjødselen ble landbruksproduksjonen tredoblet det siste halve århundret, samtidig som verdensbefolkningen doblet seg. Kunstgjødsel og moderne landbruksprodukter er grunnen til at antallet mennesker som jobber på gårder, er blitt kuttet i alle rike land, og frigjør folk til andre produktive yrker.
Bjørn Lomborg: «Dagens klimapolitikk har ingen effekt»
Faktisk er en skitten hemmelighet ved økologisk landbruk at i rike land er det store flertallet av eksisterende økologiske avlinger avhengig av importert nitrogen fra husdyrgjødsel, som til syvende og sist benytter gjødsel som brukes i konvensjonelt landbruk og er produsert med fossile brensler.
Skulle et land – eller verden – bli helt økologisk, blir nitrogenmangel raskt katastrofal, akkurat som vi så på Sri Lanka. Det er grunnen til at forskning viser at det å bli økologisk globalt, bare kan brødfø omtrent halvparten av verdens befolkning. Økologisk landbruk vil føre til dyrere og mindre mat til færre mennesker, samtidig som det sluker mer natur.
For å mate verden bærekraftig og tåle fremtidige globale sjokk, må vi produsere mat bedre og billigere. Historien viser at den beste måten å oppnå det på, er å forbedre frø. Inkludert ved å bruke genetisk modifikasjon, sammen med utvidelse av gjødsel, plantevernmidler og vanning. Dette vil tillate oss å produsere mer mat, dempe prisene, dempe sult og redde naturen.
- Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.