Mobbing gjelder visst ikke mitt barn

Hvorfor kommer bare en fjerdedel av foreldrene når vi inviterer til foredrag om mobbing?

Debattinnlegg

«Du vet at ingen liker deg?», «Jeg skal gjøre alt for at du skal dø» og «Jeg skal knekke deg». Dette ble skrevet til en 13 år gammel jente via bildedelingstjenesten Instagram. Barn som opplever digital mobbing ser ut til å oppleve mer redsel og angst enn ofre for tradisjonell mobbing.

Den siste måneden har både Høyre og Arbeiderpartiet proklamert sine ambisjoner i kampen mot mobbing. Vi er glade for at debatten er i gang. Men hvordan nå målet? Alle peker på skolen. Vi spør: Hva med foreldrene?

Bruk Hues skoleturné har snakket med over 250.000 barn og 50.000 foreldre i alle landets fylker. Når vi kjører inn på skoleplassen, blir vi møtt av lærere med åpne armer. Skolene skjønner nemlig at selv om arenaen for nettmobbing er digital, er skolene en del av løsningen. Vi snakker med elevene i skoletiden, på kveldstid inviterer vi til eget foreldreforedrag. Dessverre erfarer vi at bare omtrent en fjerdedel av foreldrene møter opp. Vi er selv foreldre og har stor forståelse for tidsklemma, men vi tror foreldre går glipp av viktig informasjon og bevisstgjøring. På våre foreldremøter har vi opplevd både mødre og fedre som begynner å gråte når de innser at deres håpefulle kan være en mobber.

En undersøkelse blant foreldre viser at 65 prosent mener nettmobbing er et problem for dagens barn og unge. Samtidig tror kun 14 prosent at dette angår egne barn. 36 prosent tror mobbingen kan ramme i barnas omgangskrets. 85 prosent av foreldre tror altså ikke at nettmobbing er et problem for egne barn. Men det faktum at mobbingen ikke rammer eget barn, bør ikke være nok til å slå seg til ro. Hva om det er ditt barn som mobber og plager andre? Eller kanskje ditt barn er et av de mange vitnene til mobbingen?

Medietilsynets undersøkelse «Barn og Medier 2016» viser at 15 prosent av barn mellom 9 og 16 år blir mobbet på nett. Samme undersøkelsen viser at hele 41 prosent har vært vitne til nettmobbing. Det er et stort tall. Det viser at nettmobbing er en del av hverdagen for ganske mange barn, selv om de ikke selv er offer for mobbingen.

Å gripe inn krever mot. Det er både vårt, skolens og foreldres ansvar å gi barn mot til å gripe inn når de er vitner til mobbing, enten det er på nett eller i skolegården.

Et vitne som har fortalt sin historie, er tidligere BT-redaktør Trine Eilertsen. Hun skrev i 2011 kronikken «Lærer Bjørndals metode» om hvordan hennes ungdomsskolelærer åpnet øynene hennes for hvilket ansvar hun som medelev hadde for å gripe inn i og forhindre mobbesituasjoner og generelt bidra til godt klassemiljø. Hans alvorsprat festet seg i Eilertsen og i oss andre; kronikken ble blant 2011s mest delte.

Vi snakker med elever om hvordan man kan bruke både hodet og hjertet på nett. Lærer Bjørndal appellerte i tillegg til sine elevers ryggrad. Det handler om mot, og å gjøre det som er rett.

«Trygg i Fjell»-markeringen denne uken viser en mer helhetlig tilnærming til antimobbearbeidet enn det som kanskje var tilfellet for Eilertsen på 1980-tallet. Men selv om skolene og det offentlige i dag tar større ansvar for barns læringsmiljø og mentale helse, skal vi ikke undervurdere enkeltpersoners – og særlig foreldres – betydning og ansvar. Kanskje kan foreldre bruke lærer Bjørndals metode. Vi tror ikke Norge kan nå målet om null mobbing uten flere slike alvorsprater på hjemmebane.

Skolene kan ikke ta mobbekampen alene. Det er også foreldrenes ansvar at barna ikke mobber, enten det er på skolen eller på nett. Vi ønsker å gi dem konkrete råd og verktøy: Være til stede på nett, prøve å være et digitalt forbilde, lære seg det grunnleggende om hvor barna er og hva de gjør der. Da kan vi sammen bekjempe mobbing og gjøre både skolen og nettet til et bedre sted å være.