Nei, det skjer ikke i Sverige

«Svenske tilstander» gir grunn til bekymring, ikke fordi det sier noe om faktiske forhold, men fordi retorikken sier noe om norske tilstander.

PÅ BESØK: Sylvi Listhaug (Frp), besøkte denne uken Stockholm-forstaden Rinkeby. Scanpix

Debattinnlegg

Randi Gressgård
Professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK), Universitetet i Bergen, forsker på mangfolds- og sikkerhetspolitikk i Malmö/Sverige

Mens den norske ministeren, Sylvi Listhaug (Frp), besøker Stockholm-forstaden Rinkeby i valgkampformål, har den svenske ambassaden sin fulle hyre med å tilbakevise misvisende påstander om innvandring og anarki-lignende tilstander. USAs president, Donald Trump, antydet tidligere i år at Sverige rammes av terrorisme som følge av høy innvandring, og den statlige russiske TV-kanalen, Kanal 1, beskrev Malmö som en by i anarki.

Trump baserte sin uttalelse på et tendensiøst innslag i Fox New, mens russisk TV uriktig påsto at det skjedde 50 mord i Malmö i fjor (det riktige tallet er 11). De opplyste også om at alle som mistenkes for kriminalitet, heter Ali Muhammad, Mahmud, Mohammad Ali og så videre (gjengitt i Dagens Nyheter, 20. februar).

Sverige trekkes frem som skrekkeksemplet på hva som skjer hvis en slipper inn for mange innvandrere, spesielt muslimer. «Se hva som skjer i Sverige», sa Trump til skrekk og advarsel, uten å kvalifisere påstanden. Folk i Norge er generelt mer informert om hva som foregår i Sverige enn den gjengse amerikaner og russer. Likevel er mye av retorikken – se hva som skjer i Sverige – den samme.

SVENSK SIKKERHETSPOLITIKK: Randi Gressgård forsker på mangfolds- og sikkerhetspolitikk i Malmö/Sverige og er professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK), Universitetet i Bergen. UiB

Retorikken om «svenske tilstander» kan sies å være Norges bidrag til denne internasjonale trenden. Aftenposten hadde i fjor vår en serie reportasjer fra Sverige, med særlig søkelys på gjengkriminalitet i Göteborg. Dagbladet hadde samme vinkling på sine artikler om kriminalitetsherjede svenske byer, og NRK Dagsrevyen viste i mai en dramatisk reportasje fra nettopp Rinkeby, der TV-teamet dokumenterte hvordan politiet ble angrepet. Den skriftlige versjonen ble publisert med tittelen «Svensk politi: – Vi er i ferd med å miste kontrollen». Her siteres politiinspektør Lars Alvarsjø i Stockholms politiregion på at «det er lovløshet i deler av Stockholm-regionen nå».

De danske avisene BT og Berlingske (begge eid av Berlingske Media) kom dagen etter med oppslaget «Svensk politi slår alarm: Vi er ved at miste kontrollen». At dette var påfallende likt NRKs oppslag, er neppe tilfeldig. De danske avisene baserte sin rapportering på NRK-reportasjen. Her kunne en lese at mer enn 50 områder i Sverige kalles «no go-soner», der lovløsheten herjer og kriminelle nettverk har makten, og at politiet utsettes for angrep hver gang de rykker ut.

Les også

Brif: Fem Listhaug-utspill som har laget bråk

Men da Danmarks Radios (DR) Detektor-redaksjon faktasjekket påstandene, kom det frem at selv om det vises til en rapport fra det svenske politiet om disse områdene, stammer ikke betegnelsen «no go-soner» derfra. Tvert imot er det et erklært mål å være mer til stede i områdene som BT og Berlingske kaller «no go-soner», hevder analysesjef på Polisens Nationella Operativa avdeling, Emma Hedenvind overfor DR (9. juni). Om påstandene om lovløshet hevder hun at den kriminelle kan være lovløs, men massene er det ikke. Hun tilbakeviser også påstandene om at de kriminelle har overtatt makten.

Berlingske innrømmet overdramatisering, men det gjorde ikke NRK. Snarere gjentok NRK den overdramatiserte fremstillingen av «svenske tilstander» noen måneder senere, med en sak der leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, siteres på at han «frykter en smitteeffekt over grensa». I samme sak siteres Justis- og beredskapsminister, Anders Anundsen, på at «vi må også jobbe for å sikre at vi ikke får den type tilstander som svenskene har. Vi skal ikke ha no-go soner for norsk politi» (NRK 18. september).

Vi ser tendensen også innad i Sverige. Ifølge avisen Sydsvenskan (15. januar i år) har journalisten Lars Åberg gjort segregasjonen i Malmö til en nasjonal bestselger med boken «Framtidsstaden». Åberg har valgt å gi boken undertittelen «Om Sverige i morgon blir som Malmö idag, hur blir Sverige då?»

Uten videre sammenligning gir dette spørsmålet assosiasjoner til en brosjyre utgitt av den ungarske statsministeren, Viktor Orbán, og hans regjering i forkant av folkeavstemningen om mottak av flyktninger i oktober. Brosjyrens budskap, som gikk ut til 4,1 millioner husholdninger, var: Vil dere se samme kaos her? Det påstås at Sverige har flest antall ‘no go-soner’ i Europa. I disse har staten mistet all kontroll over ikke-europeiske (les: muslimske) migranter, som gir blaffen i lover og har andre normer enn det vesterlandske, opplyste samfunnet (gjengitt av Joakim Medin, Aftonbladet 1. oktober, 2016).

Les også

Listhaug avfeier kritikk fra Sveriges statsminister

Noen vil kanskje påpeke det ironiske i at ideen om det opplyste Vesten holdes frem i denne type demagogi, som mangler virkelighetsforankring og er uimottakelig for motargumenter. Men dette er åpenbart ikke et folkeopplysningsprosjekt. Så hva handler det om?

Det lurer også den svenske journalisten, Anders Lindberg, på. Han spør i en kommentar i Aftonbladet (17. januar): Hva tjener debatten på å bytte ut det offisielle ‘utsatte områder’ til no-go soner’? Han skriver at ‘no-go soner’ gir inntrykk av at det handler om et katastrofeområde, et lovløst land der myndighetene har trukket seg tilbake og staten gitt opp kontrollen. Men dette er jo ikke sant, fortsetter han. Så hvorfor vil man gi dette inntrykket?

Les også

Søviknes og Njåstad: Våre statsråder er best i klassen.

De som vil gi inntrykk av at Sverige er i en krisetilstand på grunn av feilslått innvandringspolitikk, tar gjerne på seg rollen som folkets røst og ærlige formidlere av virkeligheten. Dette i motsetning til elitens uærlige skjønnmaling av samfunnsforholdene og politisk korrekte språk. Men snarere enn å oppmuntre til redelig debatt, tjener retorikken om «svenske tilstander» til å tegne et skremmebilde som ikke krever begrunnelse eller utdypning. Retorikken setter en effektiv stopper for redelig debatt.

Retorikken om «svenske tilstander» gir grunn til bekymring – ikke fordi det sier noe om faktiske forhold, men fordi retorikken sier noe om norske tilstander. Det sier oss ikke bare at det nå er valgkamptider, men at norsk politikk og offentlig debatt er preget av samme populistiske tendenser som vi ser i mange andre land nå om dagen, om enn ikke i så ekstrem grad som USA, Russland og Ungarn.