Hvem har best politikk for barn?

Barnefattigdommen i Norge har nær tredoblet seg siden 2001. Hvorfor skjer det ikke noe?

Publisert: Publisert:

UTENFOR: Barna forteller at det gjør at de føler seg utenfor og mindre verdt. Noen later som de ikke har lyst til å spille fotball eller gå i en bursdag, for de vet at familien ikke har råd til det, skriver innsender. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

Siri Skulstad Wangen
Regionleder, Redd Barna Region Vest

I overkant av 98.000 barn i Norge vokser opp i lavinntektsfamilier, viser Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sin oppvekstrapport fra mars i år. Åtte prosent av barna i Hordaland lever ifølge rapporten i familier med såkalt vedvarende lavinntekt (8017 barn). Det er alt for mange.

Redd Barna har spurt barn og unge om hvordan det er å vokse opp i en familie med dårlig råd. Barna forteller at det gjør at de føler seg utenfor og mindre verdt. Noen av dem har mistet venner fordi de ikke har mulighet til å gjøre de samme tingene som andre barn på deres alder. Og noen later som de ikke har lyst til å spille fotball eller gå i en bursdag, for de vet at familien ikke har råd til det.

Les også

Partier på lag med pappa

Barn fra fattige familier kan også være mer utsatt for mobbing. Omtrent dobbelt så mange av disse barna sier at de ikke trives på skolen. Det er også en klar sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og psykiske helseproblemer hos barn. Når vi i tillegg vet at disse barna har økt sannsynlighet for selv å bli fattige når de er voksne, forstår vi at vi må gjøre noe nå.

I august lanserte Redd Barna «Partibarnometeret» der partiene blir vurdert på hvem som har best politikk for barn. Vi har blant annet sett på om de vil sikre lik deltakelse i barnehage og skolefritidsordning og fritidsaktiviteter, om de vil øke barnetrygden og om de har tiltak rettet mot å bedre barnefaglig kompetanse i Nav. Bare fire av partiene fikk «grønt kort».

Les også

Barnesatsingen har bremset opp

Barna vi har snakket med har gode råd til politikere, som for eksempel gratis utstyr til skolearbeid og fritidsaktiviteter, gratis skolemat og leksehjelp: «Leksehjelp er kjempebra for det er ofte foreldrene ikke vet hva du driver med.» (Gutt 14 år).

Barna sier også at de synes foreldrene må få hjelp til å skaffe seg jobb eller utdanning, og de som ikke snakker godt nok norsk må gå på språkkurs hvor de er nødt til å snakke norsk.

Vi voksne må ta et større ansvar. Det håper vi alle partiene som kommer inn på Stortinget vil gjøre. Det koster å løfte barn ut av fattigdom, men det vil lønne seg på sikt.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg