Krig, fred og dårlig barnelitteratur og sånn

Jeg undrer meg over manglende kulturforståelse hos Silje Stavrum Norevik i BT på fredag, hvor hun startet et korstog mot dårlige barnebøker. For å vise oss såkalt dårlig barnelitteratur trakk hun frem en bok som kom ut for fem år siden og som attpåtil hadde høstet gode anmeldelser?

Publisert Publisert

Steffen R. M. Sørum var redaktør for boken «He, he Hasse». Han reagerer på at BTs litteraturanmelder trekker denne frem som eksempel på en dårlig barnebok. Foto: Aschehoug forlag

Debattinnlegg

  • Steffen Sørum
    Forlagsredaktør Cappelen Damm og forfatter

Hvorfor nå?

Bildeboken «He, he Hasse» utkom på Cappelen Damm for fem år siden. Den første boken om søskenparet Ine og Hasse, «Gi gass ine», hadde allerede høstet kulturdepartementets bildebokpris. Flere anmeldere kalte dette for «den perfekte bildebok». Oppfølgeren «He, he Hasse» mottok også gode anmeldelser. I Stavanger Aftenblad skrev anmelderen: Renbergs språk er enkelt og poetisk med rim, bilder og gjentakelser, tydelig farget av barnas egen måte å uttrykke seg på. Bindeordene lager en humpete og rar logikk - sett med voksne øyne.

Også Dagbladets Cathrine Krøger mente at «He he Hasse» var nok et blinkskudd fra Renberg. For ikke snakke om de superlativene som drysset over bildebokduoen Øyvind Torseter og Tore Renberg i både svenske og danske aviser – for boken var åpenbar god nok for våre nordiske naboer.

Men nå skulle Silje Stavrum Norevik ha det annerledes. Hva hadde hun holdt inne i så mange år? Var det denne humpete, rare logikken sett med voksne øyne? Hva begrunnet hun dårlig med? Jo, barna hennes opplevde boken som kjedelig. Så lavt kan norske litteraturanmeldere altså gå.

BTs litteraturanmelder mener det gis ut for mange dårlige barnebøker. Forlagsredaktør Steffen Sørum reagerer på at hun trekker frem en gammel barnebok som eksempel. Foto: Ørjan Deisz

Les også

Les Silje Stavrum Noreviks innlegg her: Hver kveld leser jeg dårlig litteratur for barna mine. Det skal det bli en slutt på.

Hvis noe skulle komme ut av dette, er det vel nok et bevis på at smaken er forskjellig. Og at det ikke finnes noe universelt kvalitetsbegrep, verken i terningkast eller litteraturviteres iver. Stavrum kan vifte vimpelen så høyt hun vil for kvalitet og kjempe mot dårlig barnelitteratur, men verken jeg eller hun sitter med sannheten her. Kvalitetsbegrepet er like flytende som kvikksølv, og ingen vil vel utgi dårlige bøker?

Selv om jeg ikke var redaktør på Tore Renbergs bok vet jeg at en av norske mest renommerte bildebokredaktører sto bak utgivelsen. Hennes dedikasjon for gode bildebøker har skapt de fleste store, norske internasjonale bildeboksuksesser i moderne tid. Det burde tilsi at her lempes det ikke på kvalitet. Etter at nevnte redaktør gikk av med pensjon jobber hun fremdeles for barnelitteraturen og er en av mine store mentorer. At Stavrum syns boken var kjedelig rokker ikke med dette for min del.

Hvordan bli rik som forfatter

Det er flere andre voksenbokforfattere som forsøker seg som barnebokforfattere. Naturligvis med vekslende hell. Det er ingen ting som tilsier at man automatisk behersker begge sjangere. Krimforfatter Tom Kristensen er et eksempel på en voksenbokforfatter som også når ungdom. Det er bare å lese de vel 50 anmeldelsene på nettsidene til uprisen.no, der ungdommen selv anmelder og skal kåre en vinner.

Silje Stavrums hint om at voksenbokforfattere skulle spe på økonomien med en slapp barnebok er spekulasjon basert på urgamle utsagn fra fortidskjemper som Jon Fosse. Forfattere som Tom Kristensen og Tore Renberg kan nyte opplag på 40-50 000 med sine voksenbøker. Det er langt unna hva de fleste barnebøker selger i dag. I følge NBU (Norsk barne og ungdomsbokforfattere) er salgssnittet på en ungdomsbok langt under 1000. Å tro at kjente voksenbokforfattere skulle tjene kjappe penger på barnebøker er i verste fall naivt. De forfatterne jeg jobber med brenner for å skrive for barn og ungdom. Det er bra for de er få som blir rike på barnebøker. Hvorfor er det slik? Fordi barnelitteraturen sjeldent for oppmerksomhet utover det at den ikke får oppmerksomhet.

Les også

Syv råd til barnebokforfattere som liker ord bedre enn barn

Men så kommer vi til en langt alvorligere del av Stavrums tantrum. Hun hevder at Kulturrådet tar for lett på hva som slipper gjennom nåløyet. Man skulle tro gullbarrene ble kastet rundt til alle som kunne skrapte sammen en middelmådig fortelling. Det er ikke tilfelle. Stavrum bommer ikke bare på antallet eksemplarer som kulturrådet kjøper inn av hver enkelt tittel, men hun har åpenbart heller ikke fått med seg at det er mange bøker som verken meldes på eller kjøpes inn. Og blant disse avgjørelsene vil det naturligvis alltid være rom for diskusjon, og her kommer det: men Kulturrådet har fjernet ankeutvalget og forlagenes mulighet for å klage på avgjørelser. Av bøker som ikke har kommer gjennom hos kulturrådet tidligere, har vi hatt Brageprisvinnere, Riksmålsprisvinnere og Upris-vinnere. Dette syns jeg er viktigere å diskutere. Fordi vi ikke lenger bare snakker om smak, men hvilke bøker som skal være tilgjengelig på norske bibliotek. Men at Kulturrådets utvalg ikke alltid ser kvalitetene som andre ser.

Hvorfor ikke se på det som er bra?
To dager før Stavrum Noreviks innlegg ble Brageprisen delt ut i fire sjangere - samt en ærespris. I år var sakprosa for barn og ungdom åpen klasse. Kanskje de viktigste boksjangeren i en tid hvor kampen mot ekkokammer bør stå høyt.

Og heve lesekompetanse og kunnskapsnivå hos barn burde prioriteres i en tid hvor du kan bli president i USA basert på løgn og velgernes uvitenhet. Men ingen av de nominerte, så langt jeg har sett, har ingen fått en eneste anmeldelse i noen av landets aviser. For barne- og ungdomskategorien var ikke saken noe særlig bedre. Jeg er enig med Silje Stavrum at god barnelitteratur bør fremheves, og da kan hun vel begynne med seg selv og sin egen avis?

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg