Formuesskatten er en verkebyll

De rikeste slipper ikke å betale skatt når formuesskatten fjernes.

HEIER: Vi heier på virksomheter som opplever formuesskatten som konkurransevridende og urimelig. Det burde dere som stortingspolitikere også, skriver Tom Knudsen i NHO. Bildet viser Solstrand Hotel & Bad. Scanpix

Debattinnlegg

Tom Knudsen
Regiondirektør, NHO Hordaland

Eigil Knutsen, stortingskandidat for Hordaland Ap, skriver i sitt svar til Solstrand Hotel & Bad om formuesskatten: «En fjerning av den vil gjøre at rike arvinger og andre som ikke har skapt en arbeidsplass i sitt liv slipper å betale skatt.» Dette stemmer ikke.

Alle skal betale skatt i Norge. De rikeste slipper ikke å betale skatt når formuesskatten fjernes. Alle som tar ut penger fra selskaper må betale utbytteskatt. Det er en samlet marginalskatt på 48 prosent på avkastningen av investeringer i næringsvirksomhet. I tillegg betaler bedriftene både overskuddsskatt og arbeidsgiveravgift og de ansatte betaler skatt på sin lønn. De som er rike og dermed store forbrukere betaler også en stor del av merverdiavgiften. De 100 største eierne i Norge betaler 7,7 milliarder kroner bare i selskapsskatten i selskapene de eier (Menon, 2012).

Les også

Solstrand Hotel & Bad: En trussel for norske bedrifters fremtid

Det Norge virkelig trenger fremover er at flest mulig er i jobb og betaler for våre felles velferdsgoder. Da kan vi ikke ha økende arbeidsledighet og vi kan ikke se på at stadig flere faller utenfor arbeidslivet. De jobbene vi trenger kan ikke vedtas verken på Stortinget eller i kommunestyrene. De skapes av energiske og dyktige kvinner og menn i norske bedrifter. Eiene av Solstrand Hotel & Bad er et godt eksempel på dette. For å kunne skape flere arbeidsplasser er det viktig at det er enklest mulig å drive bedrift. Som politiker og mulig stortingsrepresentant fra høsten er dette det Eigil Knutsen bør konsentrere seg om: legge til rette for at bedriftene kan skape arbeidsplasser. Derfor bommer han i sin kommentar til Solstrand Hotel & Bad.

I Sverige har de hatt suksess med å fjerne formuesskatten. Sammen med fjerning av arve- og gaveskatten har de fått flere bedrifter som overlever generasjonsskifter og flere som får tilgang på kapital så de kan utvide driften. Det har ført til flere jobber, og med jobber kommer skatteinntekter til staten. Det er skatteinntekter som kan gå til skole og omsorg, og dette er viktig for svensk økonomi og svensk velferd.

Norge fjernet arveavgiften i 2014, men formuesskatten er fortsatt en verkebyll for norsk verdiskaping. Norge går inn i en periode hvor det er større behov enn på lenge for å få til omstilling. Da er innovasjon og nyskaping i eksisterende virksomheter helt sentralt og her har privat eide bedrifter en viktig rolle. Formuesskatten rammer i dag hundretusenvis av eiere av små- og mellomstore bedrifter over hele landet. Også nystartede bedrifter som har lite alternativ finansiering og er avhengig av nyinnskutt egenkapital fra norske eiere, rammes. Eiere reinvesterer ofte pengene de har tjent i bedriften, og har ikke noe ønske om å ta ut utbytte. Men i mange tilfeller må de ta utbytte for å betale formuesskatten. Det er med på å belaste bedriften og det er særlig kritisk i vanskelige tider der bedriften går med underskudd og må ta av egenkapitalen, som skal være den bufferen du har i dårlige tider. Det er alvorlig og kan sette arbeidsplasser og bedriften i fare.

Vi heier på virksomheter som opplever formuesskatten som konkurransevridende og urimelig, det burde dere som stortingspolitikere også gjøre. Vi vet at våre virksomheter ikke er imot å betale skatt, men skatten må ikke være konkurransevridende og oppleves som urimelig, for det er ikke samfunnet tjent med på lengre sikt.