Jeg er bekymret på elevens vegne

De nye rigide kompetansekravene gjør det vanskelig for en rektor å legge en lærerkabal som tilgodeser hensyn til elevene.

REAKSJONER: De nye kompetansekravene fra regjeringen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skaper reaksjoner. Scanpix

Debattinnlegg

Marit Mjøs
PhD i spesialpedagogikk, Førsteamanuenis, NLA Høgskolen

Skal man tolke de rådende politiske signaler, er det dagens barn og unge som skal bære nasjonen på sine skuldre i årene fremover. Det er deres kunnskap vi skal leve av. De nye kompetansekravene for lærere er ment å støtte opp om dette. For meg gir de grunn til bekymring.

Med utgangspunkt i et innlegg av Håvard Tjora på NRK Ytring var disse kompetansekravene saken på lederplass i BT 17. juli. Som spesialpedagog med sterkt engasjement for den norske skolen satte jeg pris på redaktørens valg av sak. Samtidig skulle jeg ønske en mer nyansert fremstilling, ettersom denne saken langt fra er så enkel som lederen kan gi inntrykk av.

Les også

Debatt: Lærernes harme er berettiget

Tjora har etter min mening målbåret viktige og berettigede perspektiver sett fra læreres ståsted. Dette støttes av fylkesleder i Utdanningsforbundet i en kommentar i BT 19. juli, der det i tillegg gis nødvendig supplerende informasjon. Jeg finner det nødvendig å bringe til torgs noen tanker sett i et elevperspektiv.

Det er jo tross alt hensynet til elevene som bør være det styrende, noe som og er regjeringens begrunnelse for de nye kompetansekravene. Som det sies i lederen «elevene fortjener det beste», og ingen vil si seg uenig i at elevene må møte kompetente lærere. Og lærere burde følgelig ha både rett og plikt til kontinuerlig faglig oppdatering. Samtidig har dette ansvaret primært vært overlatt til den enkelte lærers prioritering og økonomi. At man fra regjeringens side nå har initiert tiltak som i større grad ansvarliggjør skoleeier, og til en viss grad letter finansieringen av kompetanseutvikling, må derfor sies å være positivt.

Spørsmålet er bare om alle sider ved regjeringens strategi «Lærerløftet» er like gjennomtenkt. Det gjelder særlig kravene til studiepoeng i hvert enkelt fag den enkelte lærer skal undervise i, som etter min mening ikke vil føre til en bedre læringssituasjon for elevene.

Les også

BT mener: Det er riktig å stille krav om at lærerne skal ha formell kompetanse.

I forhold til læringsutbytte er det stor enighet om at læreren har en nøkkelrolle. Det er heller ingen uenighet om at læreren må ha nødvendig kompetanse i de fagene og emnene han skal undervise i. Men så lenge den faglige kompetansen er tilfredsstillende – som den jevnt over er i Norge – er det andre forhold som synes å ha større betydning for elevens læring.

Det handler om evnen til å kommunisere kunnskapen, og det handler ikke minst om relasjonen mellom lærer og elev. Denne relasjonen må selvsagt ha et innhold – som skal være det faglige – men gode relasjoner forutsetter kontakt og samspill. Det krever tid. Dersom eleven skal møte ulike lærere i ulike fag allerede på barneskolen – slik kompetansekravene nå legger opp til – vil forutsetningen for en god lærer-elev-relasjon forringes.

Elever i grunnskolen trenger stabile voksne som de kan ha tillit til, og som kan fremstå som gode modeller på ulike måter. Dette har en verdi i seg selv, og følger logisk av skolens formålsparagraf i tillegg til grunnleggende prinsipper i dagens og morgendagens læreplanverk. Men det vil også være en forutsetning for å kunne inspirere, veilede og følge opp eleven i den faglige utviklingen. De nye rigide kompetansekravene gjør det vanskelig for en rektor å legge en lærerkabal som tilgodeser slike hensyn.

Les også

Fraværsgrensen er en frafallsfelle

Store skoler vil kanskje kunne organisere lærerteam med komplementær fagkompetanse som i fellesskap kan ha ansvar for alle elevene på et årstrinn. Men de fleste steder vil resultatet bli en faglærerkabal, der den enkelte lærer må forholde seg til mange klasser og et stort antall elever i «sitt» fag, samtidig som også de yngste elevene må løpe fra lærer til lærer gjennom hele uken. Det er vanskelig å se hvordan dette kan skape en helhetlig opplæringssituasjon med en god lærer-elev-relasjon som kan kompensere for læringsutfordringer og stimulere til lærelyst.

Jeg er følgelig bekymret på elevenes vegne. Resultatfokus og prestasjonspress ser ikke ut til å reduseres, snarere tvert imot. Vi burde da i det minste kunne gi dem noe bedre læringsbetingelser enn det regjeringen nå har lagt opp til.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg