Hvem skaper trygghet på en førerløs bybane?

Linn Cecilie Moholt svarer ikke på min hovedinnvending.

Debattinnlegg

I BT 3. januar svarer styreleder i Bybanen, Linn Cecilie Moholt, på mitt innlegg om at Bybanen ikke bør bli førerløs.

Moholt mener spørsmålet bør utredes med begrunnelsen om at Bybanen er et viktig virkemiddel i et sterkt grønt kollektivsystem, som samtidig må være økonomisk effektivt.

Hun mener førerløse baner kan oppfylle disse to kravene, bl.a. ved å spare arbeidskraft, og ved å fase ut større deler av privatbilismen.

Moholt går imidlertid ikke inn på mine vesentligste innvendinger mot førerløsheten, nemlig den økte utryggheten den kan skape for passasjerene.

Om for eksempel en passasjer besvimer og faller om, er det ingen som har ansvar for å hjelpe. Eller hva om berusede eller aggressive reisende begynner å plage medpassasjerer? Hvordan mener Moholt at en førerløs bane skal forholde seg i slike situasjoner?

Hun ser videre ut til å tro at kunstig intelligens i nær fremtid kan komme til å overgå menneskelig intelligens. Det er en tro jeg, i likhet med mange forskere også innenfor området kunstig intelligens, ikke deler når det gjelder de problemene jeg her har nevnt.