Karakterjaget gjør oss mindre kreative

DEBATT: Vår definisjon av flink er altfor snever.

TENKE NYTT: Vi trenger å tenke helt nytt om evaluering og evner i skolen, mener innsender Trude Sletteland. NTB Scanpix

Debattinnlegg

Trude Sletteland
Bergen

Karakterer skaper vinnere og tapere. De som gjør det best på skolen, har størst sjanse for å vinne også utdanningsløpet videre, og kapre de best betalte og mest anerkjente jobbene. Vi er kommet så langt at vi som samfunn ikke engang ser på dette som urettferdig. Karakterer viser hvor flink du er, og du vil jo ha en flink lege, ikke sant?

Men er det virkelig sant at karakterer faktisk viser hvor flink du er?

På lederplass 3. august tok BT orde for at opptaket til høyere utdanning bør basere seg på mer enn bare karakterer. Det er på høy tid denne debatten kommer opp.

Karakterer er en mangelfull måleenhet både for å bedømme menneskers evner, og for å vurdere hvem som kvalifiserer til videre studier. Det dreier seg ikke bare om desimalene i de øvre karaktersjikt. For det er vitterlig mange egenskaper som ikke måles i karakterer og dermed ikke er en del av liknelsen.

Dersom du er svært flink til å se andre mennesker, er uvanlig kreativ, er spesielt fokusert i én retning, vil ikke det fanges opp av karaktersnittet ditt, og egenskapene dine vil ikke bli vurdert som like verdifulle. Det er bare karakterer som teller i skolen.

Vi må ha et bedre system for å fange opp ressursene bak de lavere karaktersnittene. De aller fleste har evner som kan nyttes til noe positivt, men vi utdanner regelrett en del ressurser beine veien til NAV. Det er veldig dårlig samfunnsøkonomi. Og det er urettferdig.

EVALUERING: Små barn blir fortalt at det ikke er håp om de ikke gjør det bra på skolen, skriver Trude Sletteland. PRIVAT

Som en konsekvens av at samfunnet endrer seg, er det stadig større etterspørsel etter de kreative menneskene. Problemet er at det nettopp er de som har visnet bort på skolebenken. Kreativitet er ofte i konflikt med evnen til å konsentrere seg og fokusere på én ting.

Forskning viser at kreative mangler evnen til å luke ut det som «ikke er viktig» – noe som nettopp er viktig for å kunne komme opp med de uventede løsningene. Hvis vi skal kunne ta i bruk disse kreative ressursene, må vi forstå at vi har dem. Da er karakterer en hemsko. Du kan ikke måle kreativitet på samme måte som du kan måle matematikkunnskaper.

Vårt utdanningssystem er en konkurranse om de beste karakterene og de mest respekterte universitetsgradene. Små barn blir fortalt at det ikke er håp om de ikke gjør det bra på skolen. En ting er at det er skadelig for dem som ikke når opp, men mastersyken er ikke bra for samfunnet, heller.

Vi læres opp til å bli mindre kreative, i et samfunn hvor det skrikes etter nye løsninger. Det nytter ikke å være veldig god på å utvinne olje, dersom oljen mister sin verdi. Mange store samfunnsinnovatører ble det til tross for dårlige karakterer. De hadde noe annet.

Vår definisjon av flink er altfor snever. Den ekskluderer noen av de viktigste egenskapene vårt samfunn trenger. Vi trenger å tenke helt nytt om evaluering og evner i skolen. Da må vi ha andre måleenheter enn karakterer.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg