Må jeg forandre verden hver gang jeg skal på do?

Jeg vil ikke ha en unisex verden. Vi er ikke like – ett kjønn. Vi er forskjellige, og vi er flere enn to.

ÅPNE MØTER: Det langsiktige målet er bare at alle møter alle med åpne armer og sinn. Men i mellomtiden kan man vel utvide toalettskilt-terminologien utover «skikkelse i skjørt» eller «strekmann med hatt», skriver Josefin Winther. Francisco Munoz

  • Josefin Winther
    Artist og lærer

«Er du gutt eller jente?» spurte de meg da jeg var yngre. «Jente», svarte jeg. Så lenge jeg må velge mellom A eller B, er det mitt valg. Jeg forstår det i dag. Det har alltid føltes naturlig for meg å kle meg «guttete». Det kostet litt å stå i det i ungdomstiden, men med tiden har det blitt noe jeg føler meg veldig trygg og akseptert som. Det plager meg ikke å bli tiltalt som «Sir» av fremmede, og min fremtoning er ingen tilfeldighet.

Men jeg må sitte når jeg tisser, og det har jeg ingen planer om å slutte med. Så da er jeg en jente inntil videre?

«Vi må være oss selv, uansett hva det koster», sa Candy Darling. Jeg mener med hele meg at man først og fremst forandrer verden i kraft av den man er. Men må jeg forandre verden hver gang jeg skal på do? Angsten min er en bagatell i et stort bilde.

Men det er utfordrende å ta stilling til, og støyten for, min egen kjønnsidentitet hver gang jeg skal på do. I store konserthus blir det bokstavelig talt et veivalg. Der understreker ofte arkitekturen at kvinnene går 50 meter i den ene retningen, og mennene i den andre.

Les også

Ekskluderande stråmannsfeminisme

Jeg har ofte sagt at jeg vokste opp uten kjønnsrolleforbilder. Det er sant. Men det er ikke sant at jeg vokste opp uten forbilder. Jeg så mennesker som turde å forsøke å bli til den de var. Jeg var omgitt av mennesker som stilte få spørsmålstegn ved veien jeg prøvde ut. Det var alt jeg trengte.

Om jeg ville ha kort eller langt hår, dongerivest eller kjole – det fant jeg ut av selv. Det jeg trengte å kjenne, var at det var greit at jeg fant ut av det.

Jeg vil ikke ha en unisex verden. Vi er ikke like – ett kjønn. Vi er forskjellige, og vi er flere enn to. For meg er det viktigste at vi streber mot et samfunn hvor vi kan romme at alle mennesker først og fremst kan se inn i seg selv, og kjenne etter: «Hvem er jeg?». Utviklingen av flere kategorier og teorier er sekundær for meg, og bør kun, om noe, fungere som en støtte.

Det langsiktige målet er jo bare at alle møter alle med åpne armer og sinn. Fred and kjærlighet. Men i mellomtiden kan man vel utvide toalettskilt-terminologien utover «skikkelse i skjørt» eller «strekmann med hatt».

Og om det blir for mye, så bare ha én do med begge skiltene på døren. Neste gang du ser meg på en do, husk det vi sier om dyrene: Jeg er mer redd deg enn du er redd meg.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg