Anne Rokkan slåss mot noe som aldri vil bli virkelighet

Ingen politiske partier er for det inntakssystemet som Rokkan kjemper mot.

Anne Rokkans kommentar og personlige historie fra sin tid på videregående i BT 3. juli får frem viktige konflikter i diskusjonen om hvordan vi lager en best mulig videregående skole for ungdommene våre.

Problemet er at deler av Rokkans kommentar slåss mot noe som aldri vil bli virkelighet. Hun argumenterer mot et inntakssystem for videregående skole som ingen politiske partier egentlig er for. Ting fremstilles som svart eller hvitt, valgfrihet eller tvang. Men diskusjonen, i hvert fall i Hordaland, handler om hvilke rettigheter elevene skal ha ut over retten til å søke seg til akkurat den skolen de ønsker.

Arbeiderpartiet vil gi elevene flere rettigheter enn de har i dag. Vi vil at alle elever skal kunne søke seg til den skolen de ønsker basert på karakterer. Akkurat som i dag. Men i tillegg ønsker vi at alle elever skal ha rett til å gå på en skole i nærheten av hjemmet sitt, hvis de heller ønsker det.

Og til sist, vi vil at alle elever skal ha rett til å fullføre hele utdanningsløpet på den skolen de først har begynt på, dersom de ønsker det. Vi vil sikre både valgfrihet og trygghet for alle elever – ikke bare dem som har høyt karaktersnitt.

Hvorfor? Et system utelukkende basert på konkurranse og prestasjon skaper vinnere. Og et system som skaper vinnere, skaper nødvendigvis også tapere. En slik skole vil ikke vi ha. Vår jobb er å se alle elever. Vårt syn er enkelt: Hvis ikke fellesskolen skal utjevne sosiale forskjeller, hvem skal da gjøre det?

Selve grunnlaget for den offentlige fellesskolen er å skape frihet og like muligheter, og å sikre at alle, uavhengig av hvor de bor og hvem foreldrene deres er, får en utdanning. Kampen for en skole for alle har siden 1800-tallet vært klassekamp.

Rokkan glemmer at den norske fellesskolen faktisk er et av de fremste verktøyene vi har for å skape rettferdighet og like muligheter for alle i det norske samfunnet. Kombinert med et inkluderende og velregulert arbeidsliv, sterke fagforeninger, offentlige helsetjenester og et sosialt sikkerhetsnett har vi en politisk bukett som gir enkeltmennesker mer frihet og trygghet enn kanskje noe annet sted i verden. Skolen er en viktig ingrediens i den «norske modellen».

Inntak utelukkende basert på karakterer betyr at elevene sorteres etter karaktersnitt. Det er allment kjent at karakterene har en sammenheng med elevenes sosiale bakgrunn. Med andre ord rakner selve grunnideen om fellesskolen, noe av limet som holder oss sammen.

I tillegg til dette har Hordaland flest privatskoleplasser i hele landet, som en direkte konsekvens av at høyresiden gjorde Hordaland til et laboratorium for sin elitepregede skolepolitikk. Dette utfordrer gratisprinsippet.

Interessant nok er Sogn og Fjordane det fylket som har best skoleresultater i hele landet. De presterer unormalt godt målt mot foreldregenerasjonen sitt utdanningsnivå og inntekt. I motsetning til oss her i Hordaland, har de nesten bare offentlige videregående skoler.

Vi kan ikke bare la de flinke elevene plukke fra øverste hylle, uten et blikk for dem som ligger i midten eller på bunnen. Det betyr at de med høye karakterer kan velge og vrake, mens de andre må stå med luen i hånden. I tillegg spiller geografi en viktig rolle. En 16-åring fra Knarvik skal ikke måtte flytte på hybel på Sotra mot sin vilje, bare fordi Knarvik vidaregåande og alle skolene i sentrum er propp fulle av stjerneelever. Det er urettferdig.

Mens Høyre styrte Hordaland risikerte elevene å bli kastet ut av skolen de hadde begynt på, og måtte etablere seg på nytt med nye medelever og lærere på en annen skole. Hva er egentlig fritt med et system som gjør at elever som av ulike grunner ikke presterer perfekt det første året, blir tvunget til å bytte skole midt i utdanningsløpet?

Dette illustrerer at diskusjonen om hva slags inntakssystem vi skal ha, er sammensatt og består av flere ulike regler, mens debatten gjerne er unyansert og forenklet. Men folk er stort sett enige med oss. I en undersøkelse utført av Sentio svarer hele 70 prosent at de er enig med i at det er viktig at alle har rett til å gå på en skole i nærheten av der de bor.

Vi ønsker å bevare valgfriheten til elevene, samtidig som vi gir forutsigbarhet og trygghet til dem som i dag har lite av det.

Vi klarer aldri lage et helt perfekt system, men vi kan gjøre systemet bedre for flere enn i dag. Vi ønsker mer frihet til flere elever. Kort sagt, vi er for et reelt fritt skolevalg.