Skråsikkerhet om nye virus er uklokt

Det nye coronaviruset endrer arvemateriale hele tiden.

Publisert Publisert

De milde virusvariantene vinner fordi de lar pasientene gå rundt og smitte mange, skriver FHI-overlege Preben Aasvitland. Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Preben Aavitsland
    Overlege ved Folkehelseinstituttet

For noen uker siden ba NRK meg kommentere påstanden fra noen amerikanske forskere om at dersom det nyoppdagede coronaviruset får en bestemt mutasjon, vil det få «våpen som vil få store konsekvenser», altså føre til mer alvorlig sykdom (bli mer virulent).

Jeg svarte at «disse virusene endrer arvemateriale hele tiden, så det er helt umulig å si hvor stor sannsynlighet det er for at dette vil skje» og la til at «Sars- og Mers-viruset har vært med oss nå en god stund, og det har ikke kommet endringer av dem som har gjort dem farligere».

Folkehelsen er glad for at fagfolk, selvsikre eller ikke, følger med og bidrar med innspill, skriver Preben Aasvitsland. Foto: Privat

Professorene Elling Ulvestad og Ørjan Olsvik mener å vite at mitt svar bidrar til å «forsterke frykten som alt finnes i befolkningen». De hevder at en mer virulent virusvariant «neppe vil komme til å spre seg vidt i befolkningen», fordi slike tøffere virus vil slå ut pasientene med en gang.

Deres skråsikkerhet er pussig.

Det er de milde virusvariantene som vinner, fordi de lar pasientene gå rundt og smitte mange. Det er fullt mulig å tegne et scenario der en høyvirulent virusvariant vinner over de milde variantene.

Den høye virusmengden hos de svært syke kan være nok til å smitte alle dem pasientene treffer, hjemme som på sykehus, slik at det samlede antallet sekundært smittede blir høyere enn for de mildt rammede pasientene som ikke smitter så lett.

For alle som ønsker mer innsikt i dette spennende forskningstemaet, anbefaler jeg oversiktsartiklene til Alizon (2015) og Geoghegan (2018) og den korte publikumsinformasjonen om viruset fra et ledende forskningsmiljø ved Harvard-universitetet, der det blant annet står (min oversettelse):

«Den fremtidige evolusjonen av viruset kan godt føre til at viruset blir mer virulent (utnytter den smittede og smitter raskt), eller mindre virulent (langvarig infeksjon som tillater den smittede å møte mange andre mennesker), men på dette stadiet vet vi ikke. Vær varsom med folk som virker selvsikre i den ene eller andre retningen.»

Les også

Direkte: Vi følger utviklingen av Wuhan-viruset (covid-19)

Ved Folkehelseinstituttet (FHI) er vi glade for at andre fagfolk, selvsikre eller ikke, følger med og bidrar med innspill til vår kommunikasjon med publikum.

Det er imidlertid mindre kledelig når Ulvestad, som de siste ti årene har skrevet en rekke innlegg om sin teori om at myndighetene vurderte risikoen feil og underslo opplysninger for pulikum under svineinfluensa-pandemien i 2009, for n’te gang rir sin kjepphest.

Jeg får enda en gang henvise ham og leserne til den uavhengige evalueringen, som konkluderte med at FHIs risikovurderinger, som ble delt med publikum i 2009, «i stor grad ble bekreftet av den faktiske utviklingen».

Vi gjør risikovurderinger nå også, og vi oppdaterer dem etter hvert som vi får ny kunnskap om viruset. Vi vil prøve å forsinke epidemiens begynnelse her i landet ved å fange opp de første tilfellene tidlig. Viruset gir mild sykdom hos de fleste, men noen får alvorlig sykdom.

Når mange blir smittet, kan derfor den samlede sykdomsbyrden bli stor – helt uten mutasjoner. Sykehusene må forberede seg på å behandle de sykeste.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg