Den skjulte eksamen

Skal vi tro samfunnsdebatten, stryker russen i dannelse og sosial kompetanse.

DANNELSESEKSAMEN: Enten var eksamenssettet «Russ 2018» unormalt vanskelig, eller så må lærerne, foreldrene - oss alle egentlig - ta selvkritikk for å ha mislykkes i å lære opp barna, skriver innsender. Foto: Paul S. Amundsen (arkiv)

  • Joel Berge
    Doktorgradsstipendiat ved NHH
Publisert:

Jeg har problemer med å forstå formålet med russetiden. Men, skulle jeg forklart det til en utenforstående, ville jeg sagt følgende: Russetiden er eksamen i dannelse og sosial kompetanse.

Jeg husker en lærer fra ungdomsskolen fortalte meg at målet med den offentlige skolen ikke bare var å formidle kunnskap, men også å gjøre meg til et godt medmenneske som evnet å ta egne valg og tenke kritisk.

I så måte er det påfallende at russetiden faller rett rundt eksamenstiden for tredjeklassinger.

Les også

Denne uken er nær 150 russ fra Bergen samlet på Kos i Hellas

På samme måte som elevene vil få eksamener som utfordrer deres opparbeidede kunnskaper i norsk og matematikk, får de en russetid som utfordrer deres evne til å ta egne valg og tenke kritisk.

Dette er den skjulte eksamen i det norske skolesystemet. En slags «dannelseseksamen» der kandidater stryker i hopetall om man skal tro den pågående debatten. Enten var eksamenssettet «Russ 2018» unormalt vanskelig, eller så må lærerne ta selvkritikk for å ha mislykkes i å lære barna opp. Med lærere mener jeg ikke kun skolens ansatte, men foreldre, onkler, tanter, venner... Oss alle, egentlig!

Det hjelper heller ikke dagens russ å høre gamle tanter skryte av at de strøk med stil på tidligere «russeeksamener», som for eksempel innlegget i BT om russen i 92. Det er sårt behov for forbilder som kan stå som eksempel på hvordan man består med toppkarakter.

I motsetning til andre eksamener, er ikke denne «dannelseseksamenen» skrevet av noen, og den kan variere fra år til år. Likevel er det underliggende «pensum» alltid det samme: Er man modig nok til å stå for egne valg når disse ikke inngår i den gjeldene normen? Evner man å tenke kritisk og selvstendig når alle rundt tenker likt? Blir man et offer for kulturen man lever i, eller er man en stemme for det som man dypest sett er overbevist om?

INNSENDEREN: Joel Berge er doktorgradsstipendiat ved NHH. Foto: Hallvard Lyssand, NHH

Derfor blir jeg bekymret når jeg hører tidligere generasjoner skryte av å ha strøket på «russeeksamener». For ulikt fra matematikk og kjemi, så kan vi ikke velge bort dannelse og sosial kompetanse etter videregående. Da kastes alle ut, strøket eller bestått, og så håper man på det beste.

Som stipendiat og tidligere student ved NHH har jeg observert hvordan dette ikke automatisk bedres over sommeren - eller gjennom et langt studium. Kanskje er ikke debatten rundt kulturen på NHH særegent for NHH, men heller et samfunnsproblem?

Jeg mener vi bør ta russedebatten på alvor. I stedet for å avskaffe denne «eksamensordningen», så bør vi gå i oss selv og stille spørsmål ved de verdier vi kommuniserer til neste generasjon. Kanskje er det ikke verdiene som er problemet, men heller hvordan vi praktiserer «faget».

Vi snakker om toleranse og respekt, men sliter med å akseptere alternative livssyn. Vi snakker om demokratisk frihet, bare du ikke stemmer Frp eller er for Donald Trump. Vi snakker om å feire livet, bare ikke vær den kjipe som ikke drikker. Vi snakker om å være tro mot hverandre, men alt er «love». Vi snakker om å bruke vår ytringsfrihet, men for all del ikke si noe som flertallet ikke er enig i.

Vel, kanskje er det nettopp dette som bidrar til at russen år etter år ikke makter å stå opp mot konformitetspresset og forventingene forbundet med feiringen av 13 år med dannelse.