Assanges skjebne kan forsegles denne uken

Hvor er det blitt av BT-kommentatorene?

RISIKERER DOM: Dersom Assange dømmes for å ha publisert klassifiserte dokumenter, er det bare et tidsspørsmål før redaktørene for de tradisjonelle avisene tiltales for det samme, skriver innsender. Peter Nicholls, NTB scanpix

Debattinnlegg

Gisle Selnes
Professor, allmenn litteraturvitenskap, UiB

Etter flere kraftige utfall mot WikiLeaks-redaktør Julian Assange i BT forrige høst og vår har det vært taust om temaet i avisens spalter.

Dette til tross for at saken har tatt en dramatisk vending, samtidig som det er avdekket en rekke tvilsomme manøvrer for å få Assange utlevert.

For seks år siden søkte Assange asyl hos den ecuadorianske ambassaden i London. Det ble innvilget ham av daværende president, Rafael Correa, som tilhørte den latinamerikanske venstresiden.

Ecuadors nye president, Lenín Moreno, har dreid den politiske kursen hardt mot høyre. Han har også tatt et oppgjør med den forrige regjeringen, som toppet seg da det nylig ble utstedt arrestordre på ekspresidenten. Moreno har også gjenopptatt samarbeidet med USA – som lå brakk under Correa – og søkt tettere forbindelser med europeiske stormakter som Spania og Storbritannia.

Les også

Ecuador vil kvitte seg med Assange

Assange er blitt en brikke i dette politiske spillet. Tidlig omtalte Moreno ham som «et nedarvet problem». Årsaken er ikke bare at Assanges asyl har vært en fanesak for Correa, men også at Ecuadors nye venner av ulike grunner ønsker å sette en stopper for WikiLeaks’ virksomhet.

I slutten av mars mistet Assange alle muligheter til å kommunisere med omverdenen. De siste uttalelsene han rakk å komme med, handlet om Englands utvisning av russiske diplomater i kjølvannet av den såkalte Skripol-affæren, og om Spanias forfølgelse av den avsatte katalanske presidenten Carles Puigdemont.

For vel en uke siden oppfordret Storbritannias nye utenriksminister, Jeremy Hunt, Assange til å forlate ambassaden: Hunt vil konfrontere ham med de «alvorlige anklagene» mot ham, og politiet vil gi ham en «varm velkomst».

Offisielt er ikke Assange anklaget for noe som helst. I 2012 brøt han meldeplikten da han søkte asyl, et lovbrudd som har en strafferamme på tre måneder.

Ting tyder med andre ord på at den ferske britiske utenriksministeren kan ha forsnakket seg. Utsagn indikerer at britene har bestemt seg for å utlevere Assange til USA.

Les også

Jeg har lært å ikke stole på nyheter med mindre de publiseres av et medie som har en redaktørplakat

I USA har en storjury jobbet iherdig i flere år for å få Assange dømt for spionasje. Problemet er imidlertid første tilleggsartikkel i Den amerikanske grunnloven, som slår fast at Kongressen ikke kan lage noen lov som innskrenker pressefriheten.

Dersom Assange dømmes for å ha publisert klassifiserte dokumenter, er det bare et tidsspørsmål før redaktørene for de tradisjonelle avisene tiltales for det samme. Det er jo en vesentlig del av den sanne journalistikken å avsløre lyssky virksomhet som forsøkes holdt hemmelig.

Rett før helgen tvitret redaktøren for det russiske TV-selskapet RT, Margarita Simonyan, at hun hadde troverdige kilder som hevdet at Assange kommer til å bli utlevert til britiske myndigheter i nær fremtid. «Som aldri før håper jeg kildene mine tar feil», la hun til.

Men det er grunn til å tro at kildene hennes ikke tar feil: Denne uken er Ecuadors president, Lenín Moreno, på besøk i England. Offisielt er hensikten å holde et innlegg på en internasjonal kongress om handikappedes situasjon. På den reelle agendaen står et møte med representanter for den britiske regjering, der Assanges skjebne skal forsegles, ifølge Glenn Greenwald i The Intercept.

For en uke siden offentliggjorde Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen en kjennelse som styrker retten til diplomatisk asyl. Der understrekes det at asylanten har rett å til fritt leide. «Alle» oppfatter kjennelsen som en seier for Assange og hans støttespillere.

Det var Correa nemlig, som på slutten av sin presidentperiode brakte saken inn for menneskerettighetsdomstolen – på grunn av britenes manglende forhandlingsvilje.

I 2016 vant Assange en enda større seier: Da konkluderte FNs komité for menneskerettigheter med at Assange var offer for vilkårlig frihetsberøvelse, og at britene burde betale ham oppreisning. Daværende utenriksminister Philip Hammond fnøs av avgjørelsen og kalte den «latterlig».

Det hjelper lite å få rett når man har så mektige fiender. Uansett er det makten som rår.

Les også

Skal ikke kritikerne slippe til?

Hvor er det blitt av BT-kommentatorene som for noen måneder siden skildret Assange som en paranoid og narsissistisk konspirasjonsteoretiker? Som videreformidlet udokumenterte rykter («påstander som svirrer») om at Assange og hans støttespillere «har latt seg bruke i en møkkete kamp om sannheten»? Som uriktig hevdet at Assange skjulte seg for «alvorlige voldtektsanklager fra to svenske kvinner»? Som forsynte seg med sladder og spit fra velregisserte svertekampanjer i aviser som The Guardian, og udokumenterte påstander fra Assanges aller mektigste fiender: Trumps ministre, CIA og FBI?

Og hvorfor har BT-kommentatorer som Eirin Eikefjord og Frode Bjerkestrand ennå ikke svart på den alvorlige kritikken som ble fremsatt mot dem av meg for flere måneder siden i en lengre artikkel på vagant.no?

Assange har utvist større mot og vilje til å holde prinsippet om den frie pressen i hevd enn noen annen nålevende redaktør i den vestlige verden. Hans «kollegaer» i Vestlandets største avis svarer med mistenkeliggjøring og grove karakteristikker. Det virker som om den kompromissløse redaktøren, som heller sitter isolert i årevis enn å gå på akkord med egne prinsipper, for dem er en så utenkelig figur at de instinktivt velger å tro det verste.

Hvorfor gjør de det, mon tro? De skriver jo for en avis som kaller seg selv «frittstående» og «liberal», og som holder seg med «et progressivt og menneskelig samfunnssyn»?

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg