Nasjonal kulturpolitikk må gjelde for hele landet. Det nasjonale kan ikke være avgrenset til hovedstaden.

Hvilken vei går kulturpolitikken?

HARMONIEN: Administrerende direktør for Musikkselskapet Harmonien, Bernt Bauge, har tydelige forventninger til kulturmeldingen statsråd Trine Skei Grande skal legge frem fredag. Odd E. Nerbø (arkiv)

Bernt Bauge
Administrerende direktør, Bergen Filharmoniske Orkester

Statsråd Trine Skei Grande (V) har nylig presentert sitt første kulturbudsjett. Gir det en pekepinn om hvilken langsiktig politikk hun ønsker å føre på kulturfeltets område når den lenge bebudede kulturmelding snart legges frem?

Hvilken plass, betydning og rolle vil bli definert for institusjonene i fremtidens kulturpolitikk, hvilken beskjed vil hun og regjeringen gi når det gjelder spørsmålet om regionalisering av kulturinstitusjonene?

Kan vi omsider forvente en tydelig digitaliserings- og internasjonaliseringsstrategi? Vi er mange som er spente.

Det fremlagte statsbudsjett er dessverre mindre løfterikt for musikk- og scenekunstfeltet enn forventet, siden vi nok en gang må konstatere en svekket rammetilskuddsutvikling, i og med videreføringen av den såkalte ABE-reformen. Den innebærer i praksis en årlig realnedgang i rammetilskuddet som ikke treffer blink på annen måte enn dersom en (mot formodning) gradvis redusert orkesterstørrelse- og virksomhet skulle være en ønsket konsekvens.

Les også

Kinoene vil åpne dørene for publikum i kirketiden

Dette oppleves paradoksalt i en strategisk utfordrende situasjon for Bergen Filharmoniske Orkester (BFO), som burde vokse, ikke avta, i størrelse. En arbeidsintensiv orkesterinstitusjon med mange oppgaver og potensielt stadig viktigere samfunnsrolle trenger flere medarbeidere, ikke færre. Dessuten trengs det jobber til de mange musikktalentene som vi gjennom etableringen av BFUng bidrar til å utvikle, ikke minst med statens eget Talent Norge as som pådriver.

Vi konstaterer også at statens utenrikskulturelle ressursinnsats svekkes år for år. For den symfoniske orkesterkulturen finnes det ikke lenger noen statlig eksportstøtte av substans å hente. BFOs særlige utenlandssatsing, som bare i denne sesongen omfatter tre store internasjonale turneer til åtte europeiske land, er i det store og hele muliggjort av bergenske private støttespillere, av sjenerøse givere som mener at vår internasjonale strategi er viktig å støtte opp om. Ikke minst gjelder dette vårt omfattende innspillingsvolum, med fire-fem utgivelser årlig i et primært internasjonalt nedslagsfelt.

Uten våre bergenske mesener, ville vårt mandat på dette området vært vanskelig, ja umulig, å ivareta. Gaveforsterkningsordningen hjelper, men er ikke tilstrekkelig.

Er det likegyldig for kulturpolitikken om de norske orkestrenes, herunder Bergenfilharmoniens, internasjonale virksomhet finner sted eller ikke?

Les også

Kode-direktør Petter Snare: Oslo tar livet av Museums-Norge

Man kan få inntrykk av at den rådende utenrikskulturelle politikk på musikkfeltet primært er å fremme de kunstneriske ytringer som er kommersialiserbare gjennom næringsutvikling. Men på samme måte som norsk kulturpolitikk er grunnfestet i ideen om å hjelpe frem de ytringer som ikke er økonomisk selvbærende, bør samfunnets kultursatsing internasjonalt også ha et slikt utgangspunkt.

Det bør utvikles en internasjonaliseringstrategi der kvalitet og egenart dyrkes frem. Samtidig må Utenriksdepartementet tydeligere anerkjenne orkesterinstitusjonene som viktige i sin strategi for Norgesprofilering. Det satses stort på litteraturen for 2019. Burde ikke også en tilsvarende satsing på den symfoniske orkestermusikken være tenkbar?

Statsråden har ved flere anledninger tydelig understreket betydningen av de økte muligheter for tilgjengeliggjøring av kunsten som det digitale rommet åpner for. BFO er for lengst på god vei inn i utforskningen av dette nye rommet, ikke minst gjennom etableringen av strømmetjenesten BergenPhiLive. Våre sendinger i sanntid og vårt omfattende konsertarkiv bidrar til at flere kan oppleve symfonisk musikk fra Bergen når og hvor de ønsker.

Digitalisering kan også bidra til å spre kunstnerisk innhold til dem som ellers ikke ville deltatt. Vi er klare for ytterligere innovasjon på dette området, men trenger midler for å utvikle digital kompetanse og forsterke innsatsen. Denne formidlingssatsingen har hittil vært muliggjort gjennom engasjement fra gode bergenske private støttespillere. Vi imøteser en tydelig statlig vilje til satsing på dette viktige feltet, ikke minst for å møte fremtidens digitalt orienterte publikum.

Les også

Bernsteins operette «Candide» er festlig, brokete og bråkete

Staten overtok hele det offentlige finansieringsansvaret for Musikkselskapet Harmonien i 1992, og staten har siden stått som garantist for rammefinansieringen. Statens direkte rammetilskuddsordning sikrer et desentralisert nettverk av sterke og selvstendige kulturinstitusjoner, uten unødvendig byråkratisk mellomledd, og vi ønsker at denne ordningen skal fortsette.

Vi er svært engstelig for at man som en regional institusjon ville bli underlagt en ujevn budsjettkamp innenfor trange fylkeskommunale budsjett og der man som ressurskrevende profesjonell og arbeidsintensiv institusjon med høye kvalitetsambisjoner lett ville kunne komme tapende ut.

Staten har vært en garantist for den kunstneriske friheten. Musikkselskapet Harmoniens posisjon som fri og selvstendig institusjon vil ved en regionalisering stå i fare for å forvitre, idet den vil kunne føre til at vi underlegges regionale instrumentelle mål og detaljerte føringer.

En overføring av finansieringsansvaret til fylkeskommunen kan føre til målforskyvning og endrede prioriteringer, med risiko for at handlingsrommet for egne kunstneriske mål, strategier og prioriteringer snevres inn. Det svært viktige «armlengdes avstand»-prinsippet vil kunne bli utfordret.

Les også

Bergen kirkeautunnale var oppløftende, inspirerende og dypt gripende

Musikkselskapet Harmonien må ikke bli redusert til et «regionalt tiltak» overlatt til regionale prioriteringer som instrument for å utvikle den nye fylkeskommunen. Vår institusjon har en samfunnsverdi langt utover de individuelle publikumsbesøk og kan ikke reduseres til et spørsmål om vårt primære geografiske nedslagsfelt. Tilskuddsforvaltningen for landets profesjonelle kunst- og kulturinstitusjoner krever et landsdekkende perspektiv og nasjonalt forankrede prioriteringer.

En nasjonal kulturpolitikk må gjelde for hele landet, og det nasjonale kan ikke være avgrenset til hovedstaden. Musikkselskapet Harmoniens posisjon som nasjonal institusjon må opprettholdes. Det er vår klare forventning til den kommende kulturmeldingen.

Og kanskje vil Bergens betydning som et kunstnerisk dynamisk motstykke til hovedstaden også bli tenkt inn i meldingen? Det er lov å håpe.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg