På tide med gratis skolemat

DEBATT: Det hjelper lite at klassekameratene har en sunn matpakke i sekken, når man selv ikke har med noe mat.

BRA FOR HELSEN: Gode matvaner etableres tidlig. En gjeninnføring av skolefruktordningen og subsidiert eller gratis skolemat vil derfor gi en klar helsegevinst, mener innsender. Silje Katrine Robinson (arkiv)

Elisa Finne Haugsgjerd
Sosionom, Bergen og Gøteborg  

Arbeiderpartiet har i sitt alternative statsbudsjett for 2019 satt av penger til en subsidiert skolematordning i grunnskolen og gjeninnføring av gratis skolefrukt. Høyre er kritisk, de mener lærerne bør fokusere på andre oppgaver.

En evaluering Universitetet i Agder har gjort av skolefruktordningen, viser at gratis skolefrukt gir sunnere spisevaner. Den positive effekten viste seg særlig å gjelde de elevene som tidligere spiste lite frukt og grønt.

Gode matvaner etableres tidlig. En gjeninnføring av skolefruktordningen og subsidiert eller gratis skolemat vil derfor gi en klar helsegevinst.

LEI: Elisa Finne Haugsgjerd er lei av Høyre sin manglende vilje til å bidra til sosial utjevning. Privat

Om Høyre er urolig for lærerens arbeidshverdag, kan de være med å sikre disse gode ordningene. En behøver ikke dra lenger enn til Sverige eller Finland for å finne skattefinansierte kantineordninger med personale som daglig serverer gratis skolemat til elevene.

En slik ordning kan til og med bedre lærernes arbeidshverdag. Sultne elever blir ofte ukonsentrerte elever, og over tid kan dette føre til dårlige skoleresultater. Det hjelper nemlig lite at læreren er videreutdannet, om eleven ikke har konsentrasjon til å lære.

Les også

Takk for maten, tanken var i alle fall god

Noe som stadig trekkes frem i denne diskusjonen, er en rapport fra Forskningsrådet, som hevder at hele 86 prosent har med seg matpakke på skolen. Dermed har majoriteten av norske skoleelever allerede gode skolematvaner. Men 86 prosent er ikke nok.

Statsministeren sa selv i sin mye omtalte nyttårstale at Norge skal være «det samfunnet som er best på å gi barn trygghet og muligheter». Å sitte dag etter dag på skolebenken uten skolemat, skaper utrygghet. Å gjøre det dårlig på skolen på grunn av mangel på konsentrasjon, reduserer barns muligheter. For disse barna hjelper det lite at flesteparten av klassekameratene deres har en sunn matpakke.

Les også

Måltidet som kokte bort

10,3 prosent av alle barn tilhørte i 2016 en husholdning med vedvarende lav inntekt, ifølge en undersøkelse av Statistisk sentralbyrå. Ettersom vi lever i et samfunn med økende forskjeller, er det lite som tilsier at tallet er blitt lavere.

Da Solberg-regjeringen avskaffet skolefruktordningen i 2014, var argumentet at ordningen var for kostbar. Gratis frukt og skolemat koster penger, men de glemmer at god folkehelse er kostnadsbesparende på sikt. Men vi hører ikke de samme politikerne kritisere den subsidierte stortingskantinen, som for øvrig er finansiert av skattebetalernes penger.

Mange arbeidsgivere, både offentlige og private, tilbyr subsidiert eller gratis kantinemat for sine ansatte. Økt konsentrasjon, trivsel og bedre helse er trolig bakgrunnen for arbeidsgivers vurderinger.

Men i skolen handler ikke dette om lærerens arbeidssituasjon. Det handler om økonomiske prioriteringer, om manglende vilje til å bidra til sosial utjevning. Det er tilsynelatende uaktuelt for Høyre å gå med på en skolematordning som går på bekostning av skattekutt hos de rikeste.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg