Hverdagen er viktigst

Det er ikke først og fremst døden som bekymrer sykehjemspasientene.

SISTE FASE: Pasienter og pårørende som har fått god informasjon og anledning til å snakke med hverandre og helsepersonell opplever livets siste fase som mindre belastende. Helsepersonell som er i forkant og gjenkjenner symptomer og behov gir trygghet og ro, skriver innsenderne. Gorm Kallestad, NTB SCANPIX

Debattinnlegg

  • Anette Fosse
  • Kirsti Malterud
  • Sabine Ruths
  • Margrethe Aase Schaufel

I BTs serie om historier fra sykehjemmet skriver Anette Ravnøy, aktivitør på Engensenteret, godt om hvor krevende det kan være å flytte hjemmefra til permanent plass på sykehjemmet. Hun forteller også om gleden som kan finnes i sykehjemshverdagen.

Andre har skrevet om vonde opplevelser i forbindelse med sykdom og død i sykehjem.

I vår del av verden er vi så heldige at de fleste lever til de er over 80 år. Vi rekker å få mange kroniske sykdommer og plager mot slutten av livet, og en god del av oss blir såpass skrøpelige at vi trenger noen som kan pleie oss døgnet rundt. Da er sykehjem en vanlig løsning.

Døden er en del av livet, men den er likevel et fremmedelement som vi helst unngår å tenke på. Alle som får fast plass på sykehjem vet at de sannsynligvis skal bli der til de dør. Pårørende vet det også. Noen familier har et åpent og avklart forhold til dette, men mange har ikke snakket om ønsker for livets siste fase.

Innkomstsamtalen som Ravnøy skriver om har en viktig funksjon, men egner seg sjelden for å ta opp dette temaet.

Les også

Helge (74) feller nedslående dom over eldrematen: – Vår generasjon er vant til å spise opp maten de får servert, og si takk for maten etterpå.

Forskning viser at pasienter og pårørende som har fått god informasjon og anledning til å snakke med hverandre og helsepersonell opplever livets siste fase som mindre belastende. Helsepersonell som er i forkant og gjenkjenner symptomer og behov gir trygghet og ro.

Leger og pleiere i sykehjem må derfor være i stand til å snakke med pasient og familie om døden, og de må vite noe om hvilke symptomer og plager som kan oppstå, og hvordan de kan lindres. Dette krever at helsepersonell selv er fortrolige med døden, og at de har medisinsk og pleiefaglig kompetanse til å yte individuell behandling og omsorg.

Utdanningen må lære dem å tåle eksistensielle og faglige dilemma som kan oppstå i møte med døden, slik at de kan være trygge behandlere og veiledere for pasient og pårørende. Sykehjemsledelsen kan legge til rette for gode holdninger og kompetanse i avdelingene.

Les også

Det er mye glede på sykehjem!

Planlagte forhåndssamtaler er en måte å sette dialoger om livets siste fase i system, og sikre at alle får tilbud om å snakke om ønsker for livets siste fase. Det viktigste formålet med slike samtaler er at pasienten og de pårørende får tenkt gjennom og snakket om hva som er viktig for dem, og hvordan livet med døden i sikte kan bli best mulig.

Et annet formål er at legen og pleierne får innsikt i hva som er viktig for pasient og pårørende, og dermed kan legge opp behandling og omsorg i tråd med dette. Det er imidlertid viktig å respektere at ikke alle ønsker slike samtaler. Helsepersonell må også være oppmerksom på at samtaler som gjennomføres basert på skjema og faste oppskrifter kan oppleves krenkende.

Forskning viser at standardiserte forhåndssamtaler som legger opp til klare svar på vanskelige spørsmål kan være krevende for noen pasienter å forholde seg til, og slike samtaler må alltid individualiseres for å ivareta pasientens verdighet.

Les også

Forventningene til sykehjem øker, men bemanningen har gått ned

Forhåndssamtaler kan bidra til bedre forberedelse til livets siste fase. Likevel er det viktig for alle berørte å innse at livet og døden er uforutsigbare størrelser. Vi kan legge gode planer og være forberedt, men det oppstår likevel situasjoner der ting ikke går så bra.

Slike hendelser bør ikke skyldes at helsepersonell ikke har god nok kompetanse, holdninger, utstyr eller rammebetingelser til å gi god behandling og omsorg. Når uheldige hendelser skjer trenger alle involverte klok debriefing. Sykehjemmet kan ha rutiner der leger og pleiere inviterer de etterlatte til samtale, med plass til spørsmål, forklaringer, beklagelser og gjensidig lærdom.

Slike dialoger kan være både krevende og ubehagelige, men de kan bidra til at både etterlatte og helsepersonell kan komme styrket videre.

Les også

Vi vet hva som virker på sykehjem

Døden er en del av bakteppet i sykehjem. Men forskning viser at det ikke først og fremst er bekymringer for døden som opptar sykehjemspasienter. Det er de hverdagslige plagene og gledene som er i fokus, og som har betydning for livskvaliteten.

Vi må derfor ikke bli så opptatt av å forberede døden at vi glemmer livet når døden nærmer seg.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg