Vi må ta et oppgjør med språket

Endrer vi ordene, endrer vi bildene. Endres bildene, endres virkeligheten.

Publisert: Publisert:

BYTT UT ORDENE: Tenk på hvordan vi bruker språket når vi omtaler rusavhengige. Hvem ser du når du hører disse ordene: Narkoman, rusmisbruker, alkis, narkis, junkie? Ser du håp? Ser du muligheter? Hva om vi bytter ut disse ordene med menneske? spør innsenderne. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Debattinnlegg

  • Ruth Marie Donovan
    Sykepleier, pårørende og leder av RØST
  • Marianne Pierron
    Erfaringsformidler, veileder og delprosjektleder, RØST
  • Sindre Remme Strand
    Medarbeider med brukererfaring og delprosjektleder, RØST

Hør min røst, synger Sigvart Dagsland der han vandrer som en hjemløs i Los Angeles mørke gater. Det samme budskapet har vi som har arbeidet for å løfte de rusavhengiges stemmer i Bergen sagt i snart tre år: «Hør vår RØST».

RØST er nå blitt Norges største brukerkonferanse i rusfeltet og har siden 2016 satt Bergen på kartet som den byen som våger å tenke nytt, og som utfordrer brukerstemmene. Det er fantastisk å få oppleve at fagfolk, brukere, pårørende og politikere står side om side for å fremme brukernes muligheter til å påvirke og ta styring i eget liv.

«Look to Bergen», er stemmen nå fra Oslo.

Nettopp fordi vi har bevist at det nytter og at det som synes vanskelig og nærmest umulig, ikke er det. For å lykkes i dette arbeidet kreves en helsefremmende holdning, vilje til å endre, stort engasjement og tro på at alle mennesker har et potensial bare vi evner å se det.

Det er likevel en lang vei å gå før vi kan si at vi er fornøyde med kulturen, holdningene og måten vi møter og behandler mennesker som har utfordringer knyttet til rus og avhengighet.

LANG VEI: Det er en lang vei å gå før vi kan si at vi er fornøyde med kulturen, holdningene og måten vi møter og behandler mennesker som har utfordringer knyttet til rus og avhengighet, skriver innsenderne. Foto: Alice Bratshaug (arkiv)

Bare tenk på hvordan vi bruker språket når vi omtaler rusavhengige. På bussen, på butikken, på sykehuset, i rusinstitusjonene, i media, i utdanningene, på vaktrommet og i forbifarten. Hvem ser du når du hører disse ordene: Narkoman, rusmisbruker, alkis, narkis, junkie? Ser du håp? Ser du muligheter?

Eller ser du håpløshet, knekk i knærne og en som du skal frykte? Hva om vi bytter ut disse ordene med menneske?

Avdøde Espen Eide skrev kronikken «Bare en forbannet narkis» i Bergens Tidende 01.10.16 og vi siterer: «... rusbehandlingen er ikke basert på etiske prinsipper som helbredelse gjennom kjærlighet og forståelse, og bli trodd, og få lov til å være ærlig. Den er basert på fordommer, straff, mistenkeliggjøring, trusler og kontroll.»

Hvorfor sier vi «han har kreft», «hun har diabetes», mens vi sier «han er deprimert», «hun er rusavhengig»? Hvorfor er det slik at rus og psykiske lidelser definerer hele mennesket, mens somatiske sykdommer kun er en liten del av den vi er?

Vi er alle bare et menneske. Og felles for oss alle er ønske om å bli sett, respektert og møtt med verdighet.

ALLE MED: Skal vi få til en endring, må alle med. Endrer vi ordene, endrer vi bildene. Endres bildene, endres virkeligheten, skriver innsenderne. Bildet er fra tunnelen ved Strax-huset på Laksevåg. Foto: Elias Dahlen (arkiv)

Derfor ønsker vi å ta et oppgjør med språket. Språket som vi mener er stigmatiserende, ødeleggende, definerende og respektløst.

Hvorfor er det brukernes ansvar å stå frem med sine historier for å få ned stigma? Er det ikke på tide at ansatte i helsetjenesten våger å fortelle hvordan de stigmatiserer? For å dermed skape en åpenhet og ærlighet omkring noe vi alle vet skjer?

Skal vi få til en endring, må alle med. Dette er et felles ansvar. Endrer vi ordene, endrer vi bildene. Endres bildene, endres virkeligheten.

Hva om vi alle begynte å snakke et språk preget av håp, kjærlighet og en tro på menneskets iboende ressurser? Hva om vi alle startet med å vanne rosene fremfor å luke ugresset? Hva om vi alle fremhevet det gode i menneskene rundt oss fremfor å legge merke til det som ikke funker?

For dette handler om en holdning og en kultur som kan endres, om vi bare har vilje til det.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg