Vi har ikkje noko alternativ til dei dårlege vegane

DEBATT: Det er flaut kor tafatte stortingsrepresentantane våre er i møtet med «Oslo-makta».

TRE GONGER SÅ MYKJE: Vegbrukarane betalar om lag tre gonger så mykje for vegbruken, som det staten brukar til investering og vedlikehald på vegane, skriv Rikard Solheim. Tor Høvik

Debattinnlegg

Rikard Solheim
Sivilingeniør, Bergen

BT skriv om rasutsette vegar i Norge 15. februar. Det går fram at sikring av vegane på Vestlandet vil koste 23 milliardar kroner. Men arbeidet går seint, løyvingane er små. I mine auge har statsmakta har behandla vegbrukarane som ei pariakaste i mange år, og dette går spesielt ut over Vestlandet.

Men slik treng det ikkje vere. Det er nemleg eit faktum at kvart år tener staten enorme summar på vegbrukarane på Vestlandet. Derfor bør vi ikkje finne oss i at staten kjem med berre «småpengar» til rassikring og vegutbygging. Vi må konfrontere statsmakta med dette.

Rikard Solheim Privat

Staten spanderer enorme beløp på dei som brukar jarnbane på Austlandet, spesielt på Intercity, eit system av raske tog rundt Oslo. Kostnaden for det prosjektet vert truleg nærmare 300 milliardar kroner, altså om lag 14 gonger så dyrt som sikring av vestlandsvegane. Det verste er at staten skal betale nesten alle kostnadane, og brukarane nesten ingenting.

Men staten tar pengane inn att på andre frontar. Spesielt hos vegbrukarane. Sidan år 2000 har staten i snitt tatt inn om lag 42 milliardar kroner per år i form av avgifter på drivstoff og køyretøy. I same perioden har staten i snitt brukt om lag 17 milliardar kroner per år til investering og vedlikehald av vegane i landet. Det vil seie at staten årleg har tent 25 milliardar kroner netto på vegbrukarane!

Vestlandet har ein fjerdepart av landets folketal. Då er det rimeleg å rekne med at også fjerdeparten av statens «vegoverskot» kjem frå Vestlandet, det vil seie om lag 6 milliardar kroner per år sidan år 2000. Det betyr at staten «skuldar» oss om lag 100 milliardar kroner.

I tillegg betaler vegbrukarane årleg om lag 10 milliardar kroner i bompengar på landsplan. Det betyr at vegbrukarane i alt betalar om lag tre gonger så mykje for vegbruken som det staten brukar til investering og vedlikehald på vegane.

Les også

Raslandet

Intercity er kjempestor på statssubsidiar, men er til gjengjeld liten på produksjon. Det er rekna med at vestlandsvegane i år 2030 får om lag 100 gonger så stor persontrafikk som Intercity. Klima var det store argumentet då Stortinget vedtok utbygginga av Intercity, og at staten skulle ta heile rekninga. Men klimaargumentet er ein bløff.

Det gjorde BT grundig greie for 12. juni 2017. Avisa viste til at konsulentselskapet Dovre Group var leigd inn for å lage ein såkalla Kvalitetssikringsrapport for prosjektet. Det vart heilslakt. For det første viste rapporten at prosjektet var «svært ulønnsomt». Og for det andre at det ikkje gav klimavinst, men tvert i mot auka klimautslepp.

Staten vil altså betale bortimot 300 milliardar kroner for at nokre relativt velståande austlendingar skal få reise nesten gratis i rasande fart til og frå arbeid i Oslo-området. Men den same staten vegrar seg for å betale 23 milliardar kroner for å sikre reisevegane for 100 gonger så mange på Vestlandet. I mine auge driv staten med ei spesiell form for «rasediskriminering».

I tillegg kjem at vi vestlendingar stort sett ikkje har noko alternativ til dei dårlege vegane våre, i motsetning til Intercity-passasjerane. Parallelt med Intercity vil der gå firefelts motorvegar på alle strekningar. Elbilar og elbussar på desse vegane vil vere mykje billegare og meir miljøvenlege enn det tunge toget.

Det er flaut å oppleve kor tafatte stortingsrepresentantane våre er i møtet med «Oslo-makta» og deira klimaargument.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg