Vi må slutte å behandle rusavhengige som kriminelle

Å bruke politi og rettsressurser på å «løpe etter» syke mennesker fremstår som uhensiktsmessig og uverdig

AVKRIMINALISERING: Følger vi en avkriminalisering opp med en intensivert satsing på ulike helse og sosiale tiltak, kan vi bidra til økt livskvalitet for dem som har denne lidelsen, skriver administrerende direktør i Stiftelsen Bergensklinikkene, Ole Hope. Amundsen, Paul S. / Frilans

Debattinnlegg

Ole Hope
Adm.dir. Stiftelsen Bergensklinikkene

Å avkriminalisere bruk av narkotiske stoffer kan bidra til å gi rusavhengige en større verdighet i hverdagen, og gi politi og rettsvesen en bedre innretning på sin ressursbruk. Dette er ikke å betrakte som en legalisering.

Omsetning og bruk av forbudte substanser (narkotika) har en tilbudsside og en etterspørselsside. Bak tilbudssiden står kyniske profittsøkende aktører som driver kriminell virksomhet. Disse må behandles som det de er, kyniske kriminelle.

Og så har vi etterspørselssiden. En stor andel av dem som etterspør narkotiske stoffer er rusavhengige. Avhengighet er en lidelse, og den som har en lidelse har rett til helsehjelp. Mer enn 60 prosent av rusavhengige er diagnostisert som kronisk syke.

Les også

Ingen reell avkriminalisering i Stortinget

Å avkriminalisere bruk betyr at man ikke bruker politiressurser til å anholde og sikte de rusavhengige for å ha inntatt stoff. Bruk og besittelse til eget bruk vil fortsatt være ulovlig, men ikke kriminelt. Man kan sammenligne det med å feilparkere. Det er ikke tillatt, men det er heller ikke kriminelt. Man behandler det med et enkelt forelegg.

Å bruke politi og rettsressurser på å «løpe etter» syke mennesker fremstår som uhensiktsmessig og uverdig. Det disse menneskene trenger er et tilbud om behandling, helsehjelp og annen tilrettelegging.

Rusavhengige som blir anholdt med egne brukerdoser gjør noe ulovlig. Dette kan sanksjoneres på ulikt vis. I Portugal «dømmes» man utenomrettslig i en faglig sammensatt kommisjon til ulike former for behandling.

En avkriminalisering må følges opp med gode alternative løsninger, som behandlingstilbud, botilbud, arbeid og sosialtjeneste. I tillegg må det etableres en standard for ikke-kriminelle kvanta for besittelse av brukerdoser. Blir man anholdt med brukerdoser innenfor grenseverdiene, må man få alternative reaksjonsformer som er knyttet til hjelp.

Les også

Folk dør mens vi diskuterer

Besittelse utover grenseverdiene er kriminelt med de konsekvenser det har. Å velge å se på mennesker med en lidelse som det de er, og å innrette virkemidlene i tråd med dette, er å innta et humanistisk perspektiv på håndtering av rusavhengige. Rusavhengige har pasientrettigheter, de har blitt akseptert som syke. Nå må vi ta neste skritt: Slutte å behandle dem som kriminelle.
En slik politikk vil ikke isolert sett gi oss færre rusavhengige – men trolig ikke flere heller. Imidlertid kan vi utnytte politi og andre rettsressurser til mer tjenlige oppgaver. Følger vi en avkriminalisering opp med en intensivert satsing på ulike helse og sosiale tiltak, kan vi bidra til økt livskvalitet for dem som har denne lidelsen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg