«Det er så mange dårlige lærere!»

Påstanden forteller skremmende mye om hvordan man snakker og tenker om lærere.

«Vi lærere må ta tilbake vår integritet og forlange vår rettmessige plass i samfunnet», skriver lektor Mirjam Randa Hermansen.
  • Mirjam Randa Hermansen
    Lektor, Bergen
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Husker du favorittlæreren din? Hva med den skumle tysklæreren som gjorde at du gruet deg til å gå inn i klasserommet? Ble du forstyrret av bråkmakeren i klassen, eller var du bråkmakeren selv? Har du dårlige eller gode minner fra din skoletid?

Både gode og dårlige opplevelser etterlater uutslettelige inntrykk. Inntrykkene påvirker hva du tenker om skolen, som igjen kommer til syne gjennom dine holdninger til skolen og hvordan du snakker om skolen.

Hvordan tror du barna dine oppfatter din holdning til skolen? Opplever du skolen som viktig? Setter dere skolen høyt hjemme hos dere, eller er skolen langt nede på prioriteringslisten? Hvilke ord bruker du når du snakker med barna dine om lærerne eller skolesystemet? Eventuelt hvilke ord velger du å ikke bruke?

Lærerne merker det på barna dersom foreldrene ikke vurderer skolen som viktig. Den måten foreldre snakker på om skolen hjemme, har stor innvirkning på hvordan barna behersker elevrollen – og hvordan elevene møter skolens forventninger.

Meningene dine kommer til skolen med sløyfebånd i håret og ransel på ryggen. Barn og fulle folk gir oss sannheter: «Mamma sier at det er helt bortkastet at jeg bruker tid på å lære om ordklasser». Eller: «Jeg fikk ikke tid til å gjøre leksene, jeg har hatt fire treninger denne uken. Pappa sa det var greit».

Barn lærer at skolen er uviktig dersom vi nedprioriterer skole og skolearbeid. Involverer vi oss ikke i barns læring, velger vi bort skolen. Det kan være utfordrende å ha tid til å velge skole i et hektisk liv. «Nå ringer jeg hjem og informerer foreldrene dine om dine rampestreker, Per!» «Ja, bare ring! Det skjer ikke noe uansett». Slike svar kan vi få, uavhengig om de foresatte har gode eller dårlige forutsetninger for å kunne følge opp.

Les også

Hermansens første innlegg: Læreren har ikke ansvar for å oppdra barnet ditt

Les også

Hermansens andre innlegg: Læreren er den profesjonelle

Travle, ressurssterke foresatte har bedre forutsetninger for å følge opp barna på en god måte enn mer ressurssvake foresatte. Disse barna klarer seg bedre i utdanningssystemet, selv når de er ressurssvake. Ressurssvake elever, sosialt eller faglig, trenger mer oppfølging, noe som kan være én årsak til at lærere fremstår som dårlige.

I klasser med store utfordringer må vi være ærlige og innrømme at det er krevende å følge opp alle elevene slik at de får den tilpassede opplæringen de har rett til.

En venninne av meg fortalte at familien hennes opplevde at det var mange dårlige lærere. Dette ble brukt som argumentasjon for hvorfor noen lærere ikke fortjener høyere lønn.

Mindre kvalifiserte lærere er en konsekvens av de mange ufaglærte som ansettes som billig arbeidskraft. Lærerutdanningen har også vært gjennom omfattende forandringer de siste årene. Noen av forandringene har ikke nødvendigvis bidratt til å gjøre utdanningen bedre. Lærerflukten fjerner også dessverre flere lærere som garantert har kvaliteter vi trenger i skolen.

Det er hårreisende at disse faktorene skal få ødelegge for alle de faglig sterke og pedagogisk dyktige lærerne vi har. Budskapet er imidlertid like hjerteskjærende som denne påstanden fremstår: «Det er så mange dårlige lærere». Det forteller skremmende mye om hvordan man snakker og tenker om lærere. Holdningene dette utgjør, forteller noe om samfunnets syn!

«Lærerne merker det på barna dersom foreldrene ikke vurderer skolen som viktig», skriver innsenderen.

Vi lærere må ta tilbake vår integritet og forlange vår rettmessige plass i samfunnet. Vi må tydeliggjøre hva vi reagerer på. Paragraf 9-A, «mobbeparagrafen», skal sikre at alle elevene har et trygt og godt skolemiljø. Denne paragrafen umyndiggjør lærere og baserer seg kun på elevens beskrivelser og bidrar i verste fall til at lærere vegrer seg for å bruke disiplin – fordi det kan misoppfattes som krenking.

Mange lærere rapporterer fra sin side om krenking fra urimelige foreldre og frekke elever. Økende arbeidsmengde, stadig nye læreplaner og reformer gjør ikke akkurat arbeidsforholdene lettere. Dersom statusen og omdømmet vårt blir bedre, er det et håp om at vi også vil få en lønn som gjenspeiler dette.

Vi må reflektere rundt hvordan vi kan øke statusen til lærerne. Kanskje vi må opplyse befolkningen for å legitimere lærerens rolle i samfunnet? Vi er avhengige av at lærerens rolle blir anerkjent, og vi har alle et felles ansvar for å øke statusen til lærerne. Når vi når dette målet, styrker vi Norge som en kunnskapsrik nasjon.

Les også

Lærer: – Skolen skal ikke bare drive med fag

Du kan selv velge hvordan du omtaler skolen, men erkjenn at det har sine konsekvenser. Vær med å fremsnakke lærere og skolen. Det er til beste for fremtidens elever. Vi har et kollektivt ansvar!

Selv om du ikke har troen på lærerne akkurat nå, kan det være at du gjennom å fremstille skolen på en fordelaktig måte, ender opp med å bidra til å snu den negative trenden litt. Det kan bli avgjørende for at din sønn eller ditt barnebarn får en god skolehverdag.

Kjære lærer; for at vi skal kunne være lærerne til de beste elevene på den beste skolen, må vi bidra til at skolen blir nettopp det. Tro kan flytte fjell; dersom vi viser elever hvor unike og fantastiske de er, så blir de det.

Kjære leser; hvis du sier at jeg er en god lærer, så kan det være at jeg blir den beste! Hvis jeg tror på deg, er jeg den beste!

Publisert: