Det er farlig når alle nikker

Mads Gilbert, du hadde tjent på å gå i dialog med mennesker som ikke er betingelsesløst enige med deg.

Publisert: Publisert:

- Mads Gilbert: Du er lege. Du redder liv. Du viser bilder og film av døde og døende mennesker på operasjonsbordet. Men jeg tror saken din hadde tjent på en mindre tabloid fremføring, og et mer nyansert syn, skriver Kristine Klubbe. Foto: Picasa 2.7

Debattinnlegg

Kristine Klubben
Lærer

Kjære Mads Gilbert, takk for foredraget onsdag 14.mai på Studentsenteret i Bergen. Jeg måtte dessverre gå etter to timer, og fikk følgelig ikke applaudert og takket deg personlig. Derfor dette innlegget. Jeg forstår at du er en mann som har funnet din livsoppgave – gratulerer. Det jeg har mindre forståelse for er din tabloide og ensidige fremstilling av en kompleks konflikt.

Livreddende engasjement

Du har en imponerende formidlingsevne. Gjennom en fyldig powerpoint, anekdoter fra ditt liv og direkte henvendelse til publikum suges lytterne inn i din verden: Du er lege. Du redder liv. Du engasjerer deg, og oppfordrer oss til å gjøre det samme: «Vær kreative i aksjonsformene! Det kastes altfor lite stein og knuses altfor få ruter i dette landet! Velt kassene med israelsk frukt på Coop, og løp!» Du brukte vårt bysbarn Nordahl Grieg som støtte i din retorikk: «Stilt går granatenes/glidende bånd/Stans deres drift mot død/ stans dem med ånd!»

Steinkasting og ruteknusing er ikke å stanse med ånd. Utdannelse og dannelse er å stanse med ånd. Hadde småguttene på Gaza blitt oppfordret til å fullføre en god allmenn skolegang kunne de også gått Israel i møte med ånd. Og dialog. For det går nemlig an å snakke med israelere. Men ikke med våpen. Det er israelske myndigheter gjennom tiårene blitt så vant med, og styrket av, at null-toleranse er motsvaret.

Må våge å se politikken

Du mener Israel er det eneste landet i verden som fortjener massiv fordømmelse. Jeg mener Israel er det eneste landet i verden som er under konstant eksistensiell trussel som nasjon. Selv om du ikke vil forholde deg til politikk, altså Fatah eller Hamas, du vil bare forholder deg til menneskene som lider under Israels utenrikspolitikk, er det like fullt et faktum at dagens situasjon hadde vært helt annerledes dersom Hamas ikke har programfestet at de aldri vil anerkjenne Israel.

Jeg ble håpefull da du åpnet foredraget med å si velkommen til både palestinavenner og israelvenner, fordi vi trenger dialog. Hvordan kan det bli dialog når Palestinakomiteens fanesak er full boikott av Israel, et land som i deres øyne er en apartheidstat uten skrupler som må tvinges i kne av internasjonale sanksjoner og boikott?

Håner befolkningen

Du mener Israel driver segregeringspolitikk, og er like ille som Sør-Afrika under apartheid. Jeg mener denne påstanden er en hån mot den svarte og fargede befolkningen som gjennomlevde dette regimet fra 1948 til 1994. Hvis Israel var en apartheidstat, ville ikke arabisk være et offisielt språk. Hvis Israel var en apartheid stat, ville ikke en arabisk dommer kunne dømme en tidligere president til fengsel for voldtekt. Hvis Israel var en apartheidstat, ville der ikke vært arabiske partier i Knesset. Dine eksempler på apartheidstaten Israel er dårligere veier for palestinerne og annerledes farge på nummerskiltene.

Smal statistikk

Innledningsvis sparket du godt til kapitalismen som ideologi. Like fullt er du synlig stolt over å bli invitert til kapitalismens høyborg: USA. Der har du truffet både Israel-kritiske jøder og akademikere med enorm oversikt over statistikk og tall – powerpointen din inneholdt mange interessante funn som det hadde vært interessant å sett nærmere på. Som min edle far sier: Statistikk er som en lyktestolpe – opplyser et lite område, men er god å støtte seg til. Men tilbake til hovedtemaet ditt: Boikott.

Saken er den at Israel er svært vant med boikott. De sekulære sionistene, grunnleggerne av staten, hadde opprinnelig sett for seg den arabiske verden som handelspartnere og marked. Slik hadde det jo tross alt fungert til alle tider, selv om både jøder og palestinere alltid har vært ”underdogs” hos sine vertsnasjoner. Drømmen om en fredelig sameksistens med handel og utvikling i den arabiske verden brast da den arabiske liga i 1945 proklamerte boikott av alt som var jødisk. Da hadde islamistiske arabere, med Yassir Arafats pro-nazi onkel Haj Amin al-Husseini i spissen, siden 20-tallet sørget for mord og massakrer for å hindre ytterligere jødisk innvandring til Palestina. Med det resultat at britene i 1939 praktisk talt stengte grensene til Palestina da Europas jøder trengte en åpen dør som mest.

Myter om sionistene

Hva som skjedde videre i Europa kjenner alle til. Det kortet skal man jo for all del ikke dra i denne konflikten. Men siden du nevnte Holocaust i en bisetning, tenkte jeg at jeg kunne si meg enig: Det er merkelig at en jødisk stat opptrer med slik makt når de har gjennomgått så mye lidelse og fordrivelse selv. Men kanskje ikke fullt så merkelig likevel når man kjenner til historien – ser mangfoldet av nyanser på begge sider. Myten om at sionistene kom og tok landet til palestinerne lever i beste velgående.

«Vi arabere, spesielt de av oss med utdannelse, ser med dypeste sympati på sionist-bevegelsen. Vi føler at Arabere og Jøder er søskenbarn av rase, søskenbarn som har lidd den samme undertrykkingen i hendene på sterkere krefter. Og som nå, under bedre omstendigheter, kan ta de første skrittene sammen mot å nå felles nasjonale mål.» Dette ble skrevet i 1919, og er et av mange eksempler på at det til alle tider, også i dag, finnes mennesker som ser muligheter og fordeler av sameksistens. Mennesker som forstår at der er god nok plass til alle. Mennesker som forstår at palestinernes og jødenes konkurrerende krav til landområder handler om konseptet rett versus rett.

Jeg ble kvalm

Du ble kvalm av å se israelske flagg pynte opp Karl Johan ved president Peres’ besøk. Jeg ble uvel da du viste et bilde tatt 21.juli 2011 på Utøya. Bildet viser Jonas Gahr Støre idet han passerer to gutter som holder opp et banner med teksten «Boikott Israel.» Du kunne fortelle at Anders Behring Breivik var en forsvarer av Israel, og at disse unge Palestina-vennene var hans mål. Med andre ord: Du tar massakren på Utøya til inntekt for din egen sak. Samtidig som du plasserer «Israel-venner» i samme bås som ABB. Du bruker enormt sterke virkemidler, det er mulig du tenker at det må til for å vekke folk.

Gå i dialog

Saken er den at du har det beste virkemiddelet allerede: Du er lege. Du redder liv. Du viser bilder og film av døde og døende mennesker på operasjonsbordet. Lemlestede mennesker, ofre for krigens grusomheter. Jeg tror saken din hadde tjent på en mindre tabloid fremføring, og et mer historisk og nyansert syn. Ikke minst tror jeg at du, Mads Gilbert, hadde tjent på å gå i dialog med mennesker som ikke er betingelsesløst enige med deg. Men da kan du ikke boikotte. Da må du slippe til den andre siden. Gå i dialog. Husk at det er farlig når alle nikker samtykkende.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg