Jeg innså at drømmer ikke trenger å være store

Alle bør skaffe seg flere hverdagsdrømmer.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi har alle drømmer vi vil oppnå. Gjerne store drømmer. Noen vil bli rike, andre vil bygge drømmehuset, enkelte vil bli influenser, mange vil bli friske osv. Det som ofte går igjen, er å drømme store drømmer som tar årevis med tenkning, planlegging, sparing og jobbing for å oppnå. Og mange drømmer så stort at det blir uoppnåelig. Man er derfor dømt til lengsel, skuffelse og bitterhet.

Vi har vel alle en gang drømt om å vinne i lotto eller eurojackpot, og å aldri måtte bekymre oss for noe igjen. Men det er vel ikke helt sånn livet blir; bekymringer og utfordringer vil alltid finnes, uansett om man vinner i eurojackpot eller blir kjendis.

Dette var noe jeg funderte mye på en sommer på Hardangervidda for noen år siden. På hytten er det verken telefondekning eller internett, det er ikke innlagt vann, og vi har solstrøm og bio-do. Med andre ord så blir alt unødvendig luket vekk, og man sitter igjen med indre ro og tid til fundering. Jeg funderte mye på drømmer denne sommeren.

Det slo meg som sagt at når man drømmer store drømmer, så bruker man veldig mye tid på å lengte og vente. Hva om man i tillegg til sine store drømmer, som tar år å realisere, drømmer små drømmer på veien? Hvorfor måles ofte verdien til en drøm i størrelse?

Burde det ikke være gleden drømmen gir ved oppfyllelse, som bestemmer verdien? Dette fikk meg til å tenke. Jeg hadde for så vidt store drømmer jeg ville oppnå i løpet av livet, men jeg kjente at det viktigste var å ha det bra i mellomtiden.

Så hvorfor ikke se om jeg kunne finne noen lett realiserbare ting som ville gi meg stor glede. La oss kalle det hverdagsdrømmer eller lett-realiserbare drømmer. Jeg tenkte mye og kom frem til at dyr gir meg mye glede.

Jeg bestemte meg for tre drømmer knyttet til dyr: Jeg ville klappe på mulen til en hest, jeg ville klappe en sau, og jeg ville holde en høne. Ja, det høres kanskje banalt og litt rart ut, men den samme sommeren ble jeg snust på av en hest, og jeg fikk klappet en sau.

Det ga meg en slags barnlig glede og lykke å få disse hverdagsdrømmene oppfylt. Jeg innså og opplevde at med litt omstilling av vår egen definisjon på drømmer, så blir det med ett ikke så langt mellom hver drøm som oppfylles.

Hverdagsgleder og hverdagsdrømmer er noe vi alle tar litt for gitt. Det er veldig synd, for det gir stor glede når livet ikke alltid går på skinner – i en verden fylt med store bekymringer. Så jeg vil anbefale alle å skaffe seg flere hverdagsdrømmer.

Og hvem vet, kanskje jeg snart får min tredje drøm oppfylt. Rett oppi gaten fra der jeg bor, går det en liten gjeng høner ledet av en meget tidsforvirret hane som jeg kanskje en dag veldig snart møter på – og får oppfylt en av mine hverdagsdrømmer.