Muslimer er mer integrerte enn mange tror

Vedvarende sosial utestengning kan føre noen ut i radikalisering og mange flere ut i depresjon.

BERGEN MOSKÉ: 29 jenter fra 8 ulike nasjonaliteter i var i 2015 på hyttetur i Bergsdalen, arrangert av kvinnegruppen ved Bergen moské. Silje Katrine Robinson

  • Øyvind Økland
  • Line Alice Ytrehus

Bergens Tidende forteller 6. oktober at muslimer i Bergen uenige om generalsekretæren i Islamsk Råd. Striden går om Islamsk Råd oppfyller formålsparagrafen som brobygger mellom det muslimske og ikke-muslimske Norge. Striden toppet seg da IRN ansatte en kvinne som kler seg i nikab. Muslimer i Bergen er en mangfoldig gruppe fra mer enn 50 forskjellige nasjoner, men de er mer integrerte enn mange tror.

Nå utgjør innvandrerbefolkningen i Bergen 17,1 prosent av den totale befolkningen. Muslimske innvandrere får mye omtale, selv om de er i mindretall blant innvandrere. En del av dem er flyktninger fra krig og feilede stater som Irak og Somalia.

En fersk undersøkelse fra EUs Agency for Fundamental Rights (FRA) viser at muslimer i Europa har stor tillit til demokratiet. I undersøkelsen viser muslimske innvandrere og deres barn faktisk større tillit til demokratiske institusjoner enn befolkningen generelt, og det til tross for at nærmere halvparten har vært utsatt for etnisk diskriminering de siste fem år, og at 27 prosent har vært offer for trakassering på grunn av sin bakgrunn siste året før undersøkelsen.

Likevel føler altså mer enn tre av fire muslimer i Europa sterke bånd til landet de bor i. Det er bra, for både velferdsstaten og demokratiets bærekraft avhenger av at innbyggerne slutter opp om den. I den nevnte undersøkelsen er Norge ikke med, men resultatet stemmer godt med det inntrykket en fikk i en kvalitativ intervjuundersøkelse om flyktningers integrering for mange år siden fra Ytrehus’, doktorgradsarbeid. Situasjonen er nok ikke veldig forskjellig hos oss verken når det gjelder tillit til de demokratiske institusjonene, ønsket om å bli sosialt akseptert og manges opplevelse av å likevel ikke være fullverdig inkluderte borgere.

Les også

Forskaren Victoria Kawesa hadde kaffipause på gata. Då bråstoppa ein sivil politibil.

Den registrerte arbeidsledigheten i Norge er ifølge SSB jevnt 3–4 ganger høyere blant innvandrere fra Asia og Afrika enn gjennomsnittet for befolkningen, og mørketallene er høye. I noen innvandrergrupper er over halvparten av populasjonen uten arbeid de første fem til ti årene etter ankomst. Det er for lang tid både for den enkelte og for samfunnet som går glipp av store ressurser. For den enkelte innvandrer er det svært vanskelig å få lån til å kjøpe en bolig uten fast jobb, og mange er derfor avhengige av utleiemarkedet.

Undersøkelser viser også at ikke-vestlige innvandrere har betydelig dårligere levekår enn gjennomsnittet av befolkningen. Særlig kommer mennesker med flyktningbakgrunn dårlig ut, dels fordi mange av dem har dårligere helse etter den dramatiske situasjonen de flyktet fra, og dels fordi det er vanskelig å skaffe dokumentasjon på kompetanse og arbeidserfaring fra diktatur og fra land i krig. Mange opplever at de må ta ny utdannelse i Norge før de får en jobb. Det er også eksempler på unge afrikanere som strekker og bleker håret sitt og asiater som opererer øyeformen for å få et mer norsk utseende, og personer som etter år med arbeidsledighet skifter til et norsk navn for å få jobb og bedre sjanser på leiemarkedet.

På den annen side er det også unge muslimske kvinner som begynner med hijab eller muslimsk drakt her for å markere sin identitet som muslimer, selv om det kan føre til sterkere eksklusjon fra majoritetssamfunnet. Hvis vi hadde vært i deres sko, hadde vi trolig gjort det samme. Det er både en legitim og relativt konstruktiv måte å vise engasjement og motstandskraft på.

Les også

Muslimer i Bergen uenige om generalsekretæren i Islamsk Råd

I en annen kvalitativ undersøkelse blant norsk-somaliske ungdommer, utført av Økland, kom nettopp dette frem, med begrunnelsen at man gjerne ville vise overfor sine egne at man ikke hadde glemt hvor man kom fra. De var likevel like innstilt på å bidra i det norske samfunnet ved å utdanne seg til helsearbeidere eller hva det måtte være. Mange av disse ungdommene var velorienterte om norske forhold, samtidig som de, gjennom sin flyktninghistorie og bakgrunn, også var veldig globalt orienterte. Dette skjedde ikke minst gjennom utstrakt bruk av sosiale medier og nettverk verden over.

Men vedvarende sosial utestengning kan føre noen ut i radikalisering og mange flere ut i depresjon. Noen muslimer opplever at det er hud- og hårfargen deres som er begrunnelsen for at de blir diskriminert i bolig og arbeidsmarkedet eller trakassert på gaten eller på internett. Andre mener at det ikke er hudfarge, men religiøs tilhørighet som gjør at de befinner seg på bunnen av rangstigen. Ikke minst har sosiale medier blitt et sted der hat mot kvinner, muslimer, jøder og seksuelle minoriteter spres. Religiøs tilhørighet, kjønnsidentitet og fargen på hår eller hud forteller ingenting om hvem personen er, og hva de kan bidra med til fellesskapet dersom de får sjansen.

Uansett oppleves urettmessig diskriminering og trakassering som særlig krenkende for den som blir utsatt for den, og det er ikke alltid offeret er villig til å innrømme for seg selv at hun føler seg krenket. Imens er den som krenker kanskje ikke alltid bevisst på egne fordommer og hvordan krenkelsen skjer. Det kan faktisk skje den beste.

Les også

Ny i Bergen: – Jeg kommer ikke inn i varmen:

I økonomiske nedgangstider når mange i majoritetsbefolkningen frykter for sin egen fremtid, står innvandrerne særlig laglig til for hogg og det gir grobunn for myter og desinformasjon. Det er imidlertid ikke først og fremst innvandrerne som har ansvar for situasjonen og heller ikke dem som har beste muligheten til å endre den.

Den beste anledningen til å skape det samfunnet vi ønsker, er det snarere fellesskapet, og ikke minst vi i den veltilpassede majoriteten som har. Det kan være vanskelig å hindre dem som ønsker å trakassere eller diskriminere andre. Det er en oppgave for lovgiver og ordensmakt. Men de fleste av oss ønsker heldigvis å behandle våre medmennesker som likeverdige og at de som bor her skal føle seg vel her.

En inkluderende holdning til våre nye landsmenn er et vern av våre verdier. Et tiltak mot utestengning og radikalisering er at den store, tause majoriteten tar til motmæle mot trakassering og hatprat. Det tiltaket har svenskene allerede begynt med.

Etter terrorangrepet i Stockholm 7. april i år der noen forsøkte å piske opp stemningen, har andre startet en kjærlighetsmobb som skal møte hatprat, løgn og konspirasjonsteorier i sosiale medier med budskap om solidaritet og støtte til dem som utsettes for det. Som en av dem uttrykte det; – hat sprer hat, så spre kjærlighet! Vi trenger mer av det her i Norge også.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg