Hver kveld leser jeg dårlig litteratur for barna mine. Det skal det bli en slutt på.

Adjø til dårlige barnebøker.

LESESTUND: Hver kveld leser litteraturanmelder Silje M. Stavrum Norevik for de to sønnene sine, fire-åringen Storm (til h.) og to-åringen Ask. Hun er ikke like fornøyd med alt hun leser og har nå bestemt seg for å rydde i barnebokhyllen. Ørjan Deisz

Silje M. S. Norevik

«Ine og Hasse har en plan. He he. De skal kjøre ut på jordet bak huset. Og så skal de sprenge den steinen.»

Hver kveld leser jeg en snutt på sengekanten for mine to gutter på to og fire år.

Nylig lånte jeg Tore Renbergs «He he, Hasse», en fortelling om søskenparet Ine og Hasse. Serien er kjent, og forfatternavnet borget for kvalitet. Men både fireåringen og jeg slukket leselampen i skuffelse. «Kjedelig», sa han.

Jeg sier det slik: Spenningen var på hvilepulsnivået, overgangene mellom scenene var rett og slett meget dårlige, karakterene flate, og språket spriket i alle retninger. Jeg kan ikke fatte og begripe at Cappelen Damm har sluppet gjennom boken – og at den i tillegg er funnet støtteverdig av Norsk kulturråd.

I sommer gikk jeg en tur opp til Landåsfjellet for å pleie en begredelig kondis. På veien opp hørte jeg på podkasten «Bokpod», hvor Hallgeir Opedal intervjuer kjente forfattere. Denne gangen var det kritikerroste Merethe Lindstrøm som ble intervjuet. Jeg satte nærmest energidrikken i vrangstrupen da hun kommenterte sitt eget arbeid med barnebøker: «Det er bare å innrømme det. Mange forfattere skriver barnebøker for å tjene penger. Jeg synes ikke det er noe å legge skjul på.»

Dermed stiller hun seg i selskap med Jon Fosse som har innrømmet det samme – at barnebøkene er skrevet av økonomiske årsaker.

For å få råd til å skrive viktige voksenbøker da?

Hun skal ha honnør for ærligheten i alle fall. Men det er et problem dersom denne holdningen er utbredt – at for barn er ikke kvaliteten det viktigste, men det å levere et produkt som akkurat passerer over minstekravet til kvalitet og slik genererer 95 000 kroner fra Kulturrådet.

Kvalitet for barn må bli tatt på alvor.

Det er bare å innrømme at mange forfattere skriver barnebøker for å tjene penger. Jeg synes ikke det er noe å legge skjul på. Merethe Lindstrøm, forfatter

Jeg tenkte på Lindstrøms utsagn da jeg forleden tok Kystbussen til Stord for å intervjue festivalforfatter Bjørn Sortland på Falturiltu, festivalen for nynorsk barnelitteratur.

Hvorfor har det å skrive for barn lavere status? Og det ga gjenklang da jeg etter festivalen leste jubileumsboken til Falturiltu. Her skriver Sortland nemlig om et spørsmål han ofte møter: «Kvifor skriv du barnebøker – du som er så flink til å skriva?»

Les også

Syv råd til barnebokforfattere som liker ord bedre enn barn

Forfatteren utdyper: «Og eg har fått det heilt sidan eg debuterte i 1992, så eg burde for lengst ha komme opp med ein kjapp oneliner som parkerte det. Men det har eg ikkje. Spørsmålet må jo bety at den som spør ikkje synest at barne- og ungdomslitteratur er skikkelig litteratur, ikkje noko kunst.»

Det er synd dersom dette er en utbredt holdning, at det skal være enklere å skrive for barn. Og at for noen voksenbokforfattere er det en enkel øvelse for å spe på inntekten.

Kanskje har den nåværende innkjøpsordningen sin del av skylden for at enkelte voksenbokforfattere skriver barnebøker med harelabb. Ordningen oppfordrer nemlig til å gi ut for begge målgrupper ved at man kan melde på en voksenbok og en barnebok i året. Denne ordningen blir administrert av Norsk kulturråd, som kjøper inn 1550 eksemplarer av nye skjønnlitterære bøker for barn og fordeler disse på bibliotekene i landet. Og det finnes ingen øvre grense for hvor mange titler de støtter, så lenge bøkene holder et kvalitativt minstemål.

Les også

Les anmeldelsen av Linde Hagrups bok "En bror for mye" : Sterk høytlesingsbok i førjulstiden

Kommer det ut 300 barnebøker og alle er «gode nok», skal alle støttes. Og har man et etablert navn som voksenbokforfatter, skal Kulturrådet være temmelig sikre i sin sak før de nuller boken. I fjor ble 76 prosent av bøkene godkjent (117 av 153 bøker for barn og unge).

Et unntak er Unni Lindells «Rødhette og Ulvhild på kjøpesenteret» som nylig ble underkjent, godt hjulpet av illustratør Lars Rudebjer.

Kanskje burde enda flere venstrehåndsbarnebøker blitt det? Det blir i alle fall feil om innkjøpsordningen premierer voksenbokforfattere for å levere en ekstra barnebok i året for å finansiere sitt øvrige forfatterskap.

Jeg har forståelse for forfatteres behov for å spe på inntekten, men forfatternes behov for å gjøre skrivekunsten til et levebrød må ikke gå på bekostning av det litterære tilbudet til barna.

Kanskje har den nåværende Innkjøpsordningen sin del av skylden for at enkelte voksenbokforfattere skriver barnebøker med harelabb?

Hva er god kvalitet for barn?

Det er nok et stridbart tema, fordi vi nok aldri kan enes om en felles standard for hva som er god litterær kvalitet.

Også barn trenger godt språk, karakterer å tro på, humor og gjenkjennelse som er viktige kriterier i min vurdering av barnebøker. Det er vanskelig å skrive godt for barn. Og det skal det også være. Forlagene må ta ansvar for å kvalitetssikre barnebøkene sine.

Kanskje burde det være større konkurranse om plassen på innkjøpsordningen. Kanskje burde det stilles strengere krav til de som alt er kjøpt inn for voksne. Slik at konkurransen om midlene ble hardere, og der gjennom også et insentiv for å gjøre sitt beste. I stedet for at man skal skrive en kjapp bok nummer to som finansierer den første.

Å skrive barnebøker er et eget fag som må bli tatt på alvor, ikke en lettbeint øvelse som generer penger i kassa.

Jeg som forelder skal ta ansvar ved å rydde i bokhyllen. Ut med litteraturen som er kjøpt fordi jeg kjente navnet på forfatteren. Inn med den gode litteraturen for barn og unge, skrevet av dedikerte forfattere med høye ambisjoner.

Og en oppfordring til bokhandlere og bibliotekarer, let frem de skjulte skattene. De finnes der ute. Inn med Gyrid Axe Øvsteng og Per Ragnar Møkleby, Stian Hole, Bjørn Rørvik og Gry Moursund. Barn fortjener den beste litteraturen som skapes nå.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg