Noen må snart finne frem sparekniven

DEBATT: De store inntektene har ført til tidenes kjøpefest i Bergen kommune.

TUSEN FLERE: I siste fireårsperiode er det blitt ett tusen flere ansatte i Bergen kommune. Bare på rådhuset ble det 30 prosent flere byråkrater på tre år, skriver Henning Warloe (H). Eirik Brekke (arkiv)

Henning Warloe
Nestleder (H) i Komite for barnehage, skole og idrett og tidligere finansbyråd i Bergen

De siste årene har vært knallgode for økonomien i Bergen kommune. Regjeringen har levert gode kommuneoppgjør, og antall kommuner med økonomiske problemer (den såkalte ROBEK-listen) er på et rekordlavt nivå. I tillegg kommer eiendomsskatten, som det forrige byrådet ledet av Høyre så seg nødt til å gjeninnføre i 2014. Hensikten var å styrke kommunens økonomi slik at de store, planlagte investeringene for å ruste opp byens skoler kunne gjennomføres.

Da blir det ingen overraskelse at overskuddene i 2015, 2016 og 2017 ble rekordstore. 2018 blir sikkert også bra. Men nå begynner det for alvor å merkes at kommunens utgifter har hatt rekordhøy vekst de siste årene. Overskuddene går nedover.

Selv om inntektene fra eiendomsskatten tar et kraftig byks oppover i 2019 og for første gang passerer én milliard kroner, synker det som kalles netto driftsresultat (overskuddet) jevnt og trutt de neste årene. Allerede i 2021 er det under den anbefalte grensen på 1,75 prosent.

I 2016 var netto driftsresultat til sammenligning nesten fire ganger så høyt. Det skyldes altså ikke at inntektene svikter, det er utgiftene som har hatt en voldsom vekst. De siste tre-fire årene har Bergen kommunes utgifter økt med nesten én milliard kroner hvert eneste år!

De store inntektene har ført til tidenes kjøpefest i Bergen kommune. Noen må snart finne frem sparekniven. Det tviler jeg på at nåværende byråd vil være i stand til.

Les også

Henning Warloe: Alle elever bør få invitasjon til gudstjeneste før jul

I siste fireårsperiode er det blitt ett tusen flere ansatte i Bergen kommune. Bare på rådhuset ble det 30 prosent flere byråkrater på tre år. Mange nye etater er etablert, med egne direktører og administrasjoner. Antall direktører er fordoblet, og en relativt ny yrkesgruppe har vokst i antall: Bergen kommune har nå i alt 78 koordinatorer! Bare siden i fjor har dette tallet økt med 30 prosent.

Jeg skal ikke påstå at koordinatorer ikke kan gjøre viktige oppgaver. Men at det er så mye større behov for koordinering, er kanskje et signal om at kommunen har est ut for fort. Mange ansatte gir privat uttrykk for at de har mistet oversikt over hvem som egentlig jobber på deres egne avdelinger. Det blir mange nye stillinger, sjefer og kontorer å forholde seg til.

Jeg er ikke i tvil om at det blir behov for innstramminger. Byrådet er i ferd med å bruke opp det store økonomiske handlingsrommet de har hatt. I Høyres alternative budsjett som fremlegges i bystyret onsdag, forslår vi derfor at bremsene settes på, og at begrenset ansettelsesstopp sammen med omstilling og organisasjonsendringer skal gi en moderat nedbemanning de neste årene.

Vårt budsjett får nok ikke flertall, men valget i 2019 kan endre på det. Hvis ikke risikerer Bergen kommune å havne i samme økonomiske hengemyr som vi fikk sist Arbeiderpartiet hadde styrt for lenge.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg