Bomskudd fra BT

DEBATT: I sin leder 30. november mener Bergens Tidende at De Grønne bidrar med økt mistillit til det politiske systemet når vi mandag neste uke stiller et mistillitsforslag mot regjeringen.

KREVER HANDLING: Dersom regjeringen skal klare å følge opp Stortingets vedtak, kreves det radikale grep neste år, skriver Arild Hermstad. Berg-Rusten, Ole / NTB Scanpix

Debattinnlegg

Arild Hermstad
Nasjonal talsperson, Miljøpartiet De Grønne

Bergens Tidende bommer med kritikken. BT har åpenbart misforstått De Grønnes begrunnelse for mistillitsforslaget. BT har helt rett i at mistillitsforslag skal bygge på at regjeringen har brutt den grunnlovsfestede opplysningsplikten overfor Stortinget, eller at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak.

Det er det siste som er grunnen til at vi stiller mistillit og mener at regjeringen må gå av. I 2012 vedtok Ap, SV, Sp, Høyre, KrF og Venstre på Stortinget at Norges utslipp i 2020 skulle være på mellom maksimalt 48,6 millioner tonn CO₂. Regjeringen skriver i statsbudsjettet at klimagassutslippene vil være på 50,8 millioner tonn CO₂ i 2020, altså at de vil bryte klimaforliket.

Les også

Les lederen som MDG reagerer på: «Sjølvskot frå Miljøpartiet»

Dersom regjeringen likevel skal klare å følge opp Stortingets vedtak, kreves det radikale grep neste år. Takten i utslippskuttene må tredobles, fra et kutt på én million tonn fra 2016 til 2017, til tre millioner tonn i 2019. Men det kommer ingen nye, radikale grep i statsbudsjettet for 2019. Dermed følger ikke regjeringen opp Stortingets vedtak.

Det er for så vidt parlamentarisk kutyme å bryte klimamålene. Som tidligere Arbeiderparti-leder Jens Stoltenberg skriver i boken si «Min historie» om tiden i den rødgrønne regjeringen: «Vi setter oss ambisiøse mål for utslippskutt som skal oppnås et tidspunkt langt frem i tid. Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om dette målet, og setter i stedet nye mål enda lenger frem.» Denne holdningen gjorde at Ap, SV og Sp bidro til at for lite utslipp ble kuttet under åtte år med rødgrønt styre.

Det er nok deler av grunnen til at vi sannsynligvis får liten støtte for vårt mistillitsforslag på mandag. Alle partier som har sittet i regjering må ta deler av skylden for å bryte løftene Stortinget har gitt den norske befolkning. Men det er ingen god unnskyldning. Tiden er inne for å bryte trenden med brutte klimaløfter. Det velger De Grønne å ta initiativ til nå.

Klimasaken er vår tids største solidaritetssak. FN sier at vi må halvere utslippene på bare 12 år for å holde jordens temperaturøkning på under 1,5 grader. Det er enormt krevende. Gevinsten er enorm: Flere hundre millioner færre mennesker vil bli utsatt for fattigdom. Halvparten så mange vil få problemer med å skaffe rent vann. Vi vil ikke se like store globale flyktningstrømmer. Her hjemme vil færre vestlendinger se husene sine skylt bort i ekstremvær. Færre bønder vil måtte oppleve å slakte dyra på grunn av tørke og fôrmangel. Færre fiskere trenger å miste jobben fordi fiskebestandene trekker lenger nord.

Undersøkelser gjennomført av analysebyrået Zync viser at de to sakene som bekymrer folk aller mest i Norge, er innvandring og klimaendringer. Det reflekteres ikke i den politiske debatten på Stortinget eller i BTs spalter. I stedet legger vi snart bak oss et politisk år preget av skandaler og regjeringsspill. Er det én ting som skaper mistillit til det politiske systemet, så er det politikere som ikke evner å bry seg om det folk flest er opptatt av og bekymret for, og som ikke tar styring eller ansvar i møte med de største utfordringene verden står overfor. De Grønne tar ansvar der de andre ser en annen vei. Det burde BT bejuble, ikke latterliggjøre.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg