Den seige midlertidigheten

Universitetet i Bergen er i landstoppen når det gjelder midlertidige stillinger. Hvordan ble det slik?

Publisert Publisert

Universitet i Bergen har lenge vært blant verstingene i høyere utdanning hva midlertidige ansettelser gjelder, skriver Varg Folkman, styreleder i Venstrealliansen Bergen og redaksjonsmedlem i Tidsskriftet Røyst Foto: Knut Strand

Debattinnlegg

  • Varg Lukas Folkman
    Styreleder, Venstrealliansen Bergen

Akademia har lenge fremstått som en versting når det kommer til ansettelsesformer. Historier om den enorme bruken av midlertidighet og deltid er umulig å unngå på campus, og utallige kronikker, kommentarer og innlegg har blitt skrevet av og om situasjonen mange akademikere befinner seg i.

Som Henrik H. Svensen som i Dagbladet i fjor kunne fortelle om 15 år som midlertidig ansatt ved Universitetet i Oslo. Svensen har professorkompetanse og han bidrar i en rekke sentre for fremragende forskning, men får likevel ikke fast stilling.

Les også

Politikk som ikke virker, må endres

Les også

Ønsker fast ansatte

Svensens historie ble samme dag underbygget av Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad, som i Forskerforum slo fast at det i dag ikke er uvanlig at en forsker er midlertidig ansatt i 10–15 før hen får fast stilling. Da saken om Svensen sto på trykk var 18 prosent av de ansatte i akademia midlertidig ansatt.

Universitet i Bergen har lenge vært blant verstingene i høyere utdanning hva midlertidige ansettelser gjelder, og har i så måte drevet fremover praksiser som leder til historier som Svensens.

I 2013 ble de pålagt av Kunnskapsdepartementet å utarbeide en handlingsplan i kampen mot midlertidighet. Likevel fant konsulentbyrået PwC tre år senere at antallet midlertidige ansatte, til tross for en iverksatt handlingsplan, hadde gått opp.

Til tross for å ha forsøkt å gjøre noe med problemet var UiB ved utgangen av 2016 verst i landet på blant annet midlertidighet hos undervisnings- og forskningsstillinger med en midlertidighetsprosent på 25,2.

Det skal bemerkes at selv om antallet midlertidig ansatte gikk opp fra 2016 til 2017, så skyldes dette delvis innlemmelsen av det som tidligere var Kunsthøgskolen under UiB. Fjerner man det nye fakultetets ansatte fra regnestykket ser man nedgangen UiB viser til, men denne er på rundt skarve 20 stillinger av nærmere 570 midlertidige ansatte totalt.

En liten nedgang der altså, men i sin helhet en situasjon som er langt fra god nok.

Det er heller ikke slik at det er blitt noe lettere å være midlertidig ansatt nå enn før. Ulempene ved å ikke være fullt ansatt er betraktelige.

IKKE BRA: Ulempene ved å ikke være fullt ansatt er betraktelige, det har rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen (bildet), påpekt selv, skriver innsender. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Blant annet påpekte rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, selv noen av dem i 2016 i På Høyden: “Når du har fast stilling vil du blant annet lettere kunne få lån i banken (...) En annen fordel er at arbeidsgiver får et mye større ansvar for ekstern finansiering. I dag er det i stor grad arbeidstakers ansvar å søke etter nye midler.”

Utover dette bidrar midlertidigheten til en generell utrygghet og usikkerhet hos, det som viser seg å være, en betydelig andel universitetsansatte.

Problemets kjerne virker først og fremst å være ekstern finansiering av forskningsprosjekter. Den eksterne finansieringen er som regel knyttet til en spesifikk tidsperiode, og støtten kuttes når prosjektet er gjennomført.

Dette leder naturlig nok til at de som ble ansatt i prosjektet mister stillingsgrunnlaget når den eksterne støtten forsvinner. Som påpekt av Olsen til På Høyden har arbeidsgiver større plikt til å skaffe videre finansiering, eller ytterligere eksterne midler, om den ansatte er ansatt på fulltid, men selv om man i større grad benytter seg av fast ansettelse, vil man måtte si opp ansatte om man ikke lykkes å skaffe nye midler – noe også Olsen innrømmer.

Les også

Optimismen har ikke vært større på fem år

Les også

Fikk jobb under første møtet

Uansett hvordan man vender på det virker stillinger med grunnlag i ekstern finansiering svært usikre. Problemet fremstår først og fremst er mangel på grunnbevilgning fra staten.

Rettere sagt kan problemet være bevisst prioritering av grunnbevilgning fra universitetets side. Blant annet benytter man store summer på å finansiere tiltak som storsatsingen Media City Bergen (MCB), som man istedenfor kunne benyttet for å sikre akademikere fulltidsansettelse på sikker økonomisk grunn.

Håpet med MCB var blant annet at det kunne tiltrekke eksterne midler, og med det ser man også en del av problemet.

Hvem som får hva i akademia er selvsagt et prioriteringsspørsmål, men når prioriteringer og politikken man fører leder til at man havner i den landstoppen for midlertidig ansatte kan det være lurt å revurdere prioriteringene.

Ekstern støtte er godt for mye, men det viser seg at den ikke fremmer fulltidsstillinger. Snarere tvert imot inviterer den til mer utbredt bruk av midlertidighet. Likevel påpeker Universitetsstyret ved UiB gjentatt i saksdokumentene sine skal de legge seg etter de nye, strengere reglene i Statsansatteloven, og fast ansettelse skal være hovedregelen.

Dette leder meg til å stille spørsmål ved hva tankegangen har vært frem til nå. Har ikke fast ansettelse vært hovedregelen? Tallene virker å peke i retning av den i beste fall ikke har blitt tillagt vekten en “hovedregel” skal tillegges, og i beste fall har vært en hovedregel i navnet alene.

Visst man mener alvor med snakket om en hovedregel om fulltidsansettelse må man prioritere slik at dette er økonomisk mulig. Ytterligere fokus på ekstern finansiering virker bare å forverre problemet.

Så fra en som vurderer akademia selv, men som er langt fra overbevist om at det er en trygg bransje å prøve seg i: Hvordan har vi endt opp i situasjonen vi står i, Olsen, og hvordan jobber dere for å få oss ut av den?

  • Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.
Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg