Vår festglade rødruss pleier i mai måned å få mye pepper i offentlig presse for sin utagerende måte å feste på, og i år var ikke noe unntak. Den kritikken må de selv takle, men pressen bør ikke dømme alle under ett.

Fem flotte rødrussjenter ble min redning den 4. mai i år, da jeg snublet i nye joggesko midt foran Sjømannsmonumentet på Torgallmenningen.

Jeg falt pladask og landet på ansikt, hals og skulder uten å kunne reise meg igjen. Heldigvis tok de fem jentene seg av meg på en nennsom og fin måte. De løftet meg varsomt opp og hjalp meg til nærmeste steinbenk, der en av dem tok sin egen varme jakke og la under meg. Det var meget omtenksomt gjort.

Jentene ringte 113 og avla rapport, og de ventet sammen med meg inntil jeg ble kjørt til legevakten. Der konstaterte røntgenundersøkelsen brudd i arm og skulder. Jeg lå fire dager på øyeblikkelig hjelp døgnenhet i tredje etasje med omsorgsfull pleie. Deretter overtok Sandviken Ladegårds hjemmesykepleie, for fallet hadde gjort meg til pleiepasient fra det ene øyeblikket til det neste.

Først nå er armen god nok til at jeg kan skrive og offentlig takke for den hjelpsomme rødrussens førstehjelp den dagen i mai. Jeg vil også rette en takk til legevaktens personale og Ladegårdens hjemmesykepleie for all god omsorg og stell i en vanskelig tid. Hedres dem som hedres bør!