Praktikerne må få større innpass

Det er altfor lettvint å si at det bare er forskerne som produserer kunnskap. Lærerne i klasserommene gjør også det.

VELKOMMEN: Akkurat slik det forventes at lærere er faglig à jour, må lærerutdanningens lærere være orientert mot den praktiske virkeligheten i skolen, skriver innsender. Arkivfoto: Mauricio Pavez

Debattinnlegg

Erik Bulie
Høgskolelektor, avd. for lærarutdanning, Høgskulen på Vestlandet, Stord

I disse dager starter et nytt kull lærerstudenter på den nye femårige lærerutdanningen. Forventningene er høye fra flere hold. Utdanningen skal legge grunnlaget for å løse flere av skolens utfordringer. Den skal være forskningsbasert og yrkesnær, og den skal ikke minst kvalifisere studentene til selv å bli kunnskapsprodusenter.

Med økt fokus på blant annet forskningsmetoder og arbeid med masteroppgave vil det i så måte legges et godt grunnlag for studentenes forståelse for hvordan kunnskaper utvikles. La oss ønske den nye utdanningen velkommen. På dette feltet er den vesentlig forbedret sammenlignet med tidligere lærerutdanninger.

Iblant er det likevel lett å glemme at kunnskapene som ofte får størst praktisk betydning, utvikles i yrkesfellesskapet på jobben. Blant kolleger med ulik kunnskaps- og erfaringsbakgrunn og med et felles ønske om å bli bedre yrkesutøvere. Det er altfor lettvint å si at det bare er forskerne som produserer kunnskap. Praktikerne ute i klasserommene gjør også det.

Kunnskapsutvikling skjer i meningsfellesskap der ulike syn og argumenter brytes mot hverandre. Ikke for å konkurrere om hvem som har mest rett, men ved å sette sammen egne og andres erfaringer til ny forståelse. Det krever at vi er i stand til å gi opp noe av vårt eget, og at vi kan sette oss inn i andres måter å tenke på.

Les også

Hareide: – Regjeringens mattekrav er «hull i hodet-politikk»

Det er kanskje lett å si seg enig, men en slik kompetanse må også læres. En slik måte å jobbe på er både tidkrevende og utfordrende, og er som regel verken behagelig eller noen enkel vei til ny innsikt.

For lærerutdanningen innebærer en slik måte å tenke kunnskap på en erkjennelse av praksisopplæringens betydning. Ikke ved at studentene får en praktisk arena der de skal prøve ut noe de har lært i høgskolens auditorier, men gjennom aktive læringsfellesskap der lærere i skolen sammen med lærerutdanningens lærere og studentene setter sammen og gir mening til mer eller mindre løst koblede deler av teori og praksis.

Det betyr at skolene må få større innpass i utdanningen som tydeligere premissgivere. Lærernes opplevde erfaringer må aktualiseres. Og akkurat slik det forventes at lærere er faglig à jour i sine undervisningsfag, må lærerutdanningens lærere være orientert mot den praktiske virkeligheten i skolen. På den måten kan vi unngå at partene lever i hver sine verdener uten forståelse eller interesse for den andre. Slikt krever hyppig og aktiv deltagelse, ikke bare som gjest eller observatør på sporadiske besøk.

Velfungerende profesjonslæring krever et jevnbyrdig samarbeid mellom utdanning og praksisfelt. På grunn av utdanningens historisk dominante posisjon, er det utfordrende å lage et studieprogram der skolene opplever at de er reelle bidragsytere. For å fornye praksis både i utdanningen og på skolene, må utdanningen ta et oppgjør med denne tradisjonen. Er det en god anledning nå?

Rektorer og skoleeiere bør skru opp forventningene. Med en slik yrkesnærhet og kunnskapsforståelse vil det ikke bare bli utdannet attraktive lærere, men skolene vil ikke minst bidra til å utvikle den nye femårige lærerutdanningen som en godt forankret profesjonsutdanning.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg