Ellen Larsen.

Hvordan kan litteratur bli interessant for barn og unge når de ikke har noe å identifisere seg med i teksten? Det flerkulturelle og mangfoldige som preger samfunnet ellers, er fraværende i norske barne— og ungdomsbøker. Forfattere må tenke seg om, og se seg rundt, før de skriver.

Lesing er viktig for språkopplæringen og en grunnstein i videre læring. For alle barn i Norge.

Ca. 15 prosent av Norges befolkning har en annen kulturell bakgrunn enn norsk. De fleste har en i nabolaget som har en annen kulturell bakgrunn. Ungene går i barnehage og skole sammen med barn som er adoptert eller har foreldre fra en annen kultur.

I mitt nabolag har vi folk fra Somalia, Thailand, Kina, USA og Ukraina. Selv er jeg halvt dansk. Jeg bor i et bilfritt sameie i et typisk middelklassestrøk, med massevis av unger av alle slag. En barnebok disse barna skal kjenne seg igjen i bør gjenspeile dette mangfoldet.

Lesing er viktig for språkopplæringen og en grunnstein i all videre læring. For alle barn i Norge. Derfor er det viktig at alle finner gode bøker å gå inn i, som gir identifikasjon og rom for samtale og leseglede. Dagens barne- og ungdomslitteratur fratar en stor gruppe denne muligheten.

Forfattere må tenke seg om, og se seg rundt, før de skriver.

Som ansatt i Norsk barnebokinstitutt har jeg tilgang til alle barne- og ungdomsbøker som utgis. Ved en gjennomgang av kategoriene roman, bildebok, faglitteratur og tegneserier fra 2014, fant jeg at av 224 norske bøker, hadde bare tre av dem et selvfølgelig forhold til det flerkulturelle.

Det var Camilla Kuhns «Samira og skjelettene», Martin Slottemo Lyngstad med fleres «Fra ungdommen - et portrett av en generasjon» og Ayse Kocas «Yoko Onur - et balleliv».

Alle generasjoner har krav på litteratur som gjenspeiler deres virkelighet. Anne Cath. Vestly beskrev innflyttingen til byene og drabantbylivet på 50- og tidlig 60-tall. Tove Nilsen skrev om drabantbylivet som det var blitt da hun var barn, en generasjon etter.

Selv om ingen har tatt opp denne tråden direkte, skriver mange om temaer som er aktuelle for dagens ungdom, som mobbing, sorg, forelskelse og fotball. Temaer som er like aktuelle enten du har lys eller mørk hud. Så hvorfor er flerkulturen fraværende? Det er ikke vanskeligere enn å la en av karakterene, helt hverdagslig, ha en litt annen hudfarge og bakgrunn.

Trenden med fantasybøker og dystopier har inspirert mange norske forfattere. Dette er bøker hvor det naturlig burde være stor plass for mangfoldet, men nei. Også i disse bøkene er alle personene hvite.

I 2015 har to forfattere så langt skrevet bøker hvor annen kultur har stor plass uten at det er det det handler om. Det er Maria Navarro Skarangers roman «Alle utlendinger har lukka gardiner», og Neha Naveens «Stupekontroll». Den ene forfatteren er fra Romsås, den andre fra Stovner. Og begge er unge.

Alle generasjoner har krav på litteratur som gjenspeiler deres virkelighet.

Det kan se ut som det er overlatt til dem som selv har opplevd en oppvekst med blandet kultur å skrive det inn i litteraturen. De helhvite forfatterne ser ut til å glemme den delen av oppveksten når de skriver, eller de er så gamle at deres oppvekst var en annen i en annen tid, som gir andre referanser.

Å antyde noe om hvorfor forfatterne ikke ser mangfoldet i nabolaget når de sitter ved tastaturet, blir spekulasjon fra min side. Redselen for å uttrykke seg feil og få kritikk kan være en årsak. Forfattere som Lindgren og Egner har i ettertid blitt kritisert for sin ordbruk, som var regnet som uproblematisk den gangen det ble skrevet.

Resultatet er at vi, til tross for at vi er en nasjon med stadig flere fargenyanser i alle slags blandinger, får barne- og ungdomslitteratur skrevet for en stadig mindre gruppe.