Byen med stor B

Du tok virkelig en østlandsjentes hjerte med storm.

Publisert Publisert

SØSTRENE HAGELIN: Jeg kommer til å savne fargerike politikere. Jeg kommer til å savne fiskekakene til søstrene Hagelin, skriver innsender. Foto: Rune Sævig

Debattinnlegg

  • Katrine Lekang
    Biolog på flyttefot
  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Takk min kjære for 13 vidunderlige år. Inntil nylig var jeg overbevist om at det var oss to for alltid. Du tok virkelig en østlandsjentes hjerte med storm. Sammen med deg har jeg bygd opp et helt liv; utdannelse, barn, rekkehus og faste rutiner med storhandel en gang i uken. Jeg var sikker på at med deg skulle jeg se barna vokse opp, spise is på bryggen hver vår og sette av en uke til et fullspekket BIFF-program hver høst. Men nå er det over, det er tid for et nytt kapittel. Men tro du meg; det betyr ikke at jeg ikke kommer til å savne deg.

Mitt elskede Bergen, du vil alltid være Byen med ekstra stor B for meg. Byen som akkurat har tilstrekkelig med finværsdager i løpet av juli til at man rekker å slå plenen og tørke over hagemøblene. Ingen kan se så vakker ut som deg på en klarværsdag en tidlig mai-morgen, etter en ca. 60 dager lang regnbyge.

Les også

39 bergenshemmeligheter

Ingen kan by på et engasjement som deg, enten det gjelder bybane-traseer, fotball, luftkvalitet eller fisketorg. Ingen kan bruke språket som deg; med deg er ikke ting bare gøy, det er GRÅDIG gøy. Ingen kan produsere musikk som deg – jeg nevner i fleng: Aurora, Ole Bull, Kurt Nilsen, Kygo, Leif Ove Andsnes, Jan Eggum, Sissel Kyrkjebø, Sondre Lerche, Röyksopp, John Olav Nilsen, Spetakkel, Datarock, Fjorden baby, Gabrielle og Edvard Grieg.

Det er ikke for ingenting at det ble litt misnøye da Trondheim tidligere i år ble utnevnt til årets kulturby. Ingen kan bygge en pepperkakeby som deg. Og uten tvil – ingen kan feire 17. Mai som deg. Det er rett og slett ganske få som kan måle seg med deg når det kommer til fest og moro, Tall Ships Race 2014 og feiringen da gullet kom hem i 2007 er to av mange beviser på dette. FESTplassen, FESTspillene, LysFESTEN og BergenFEST er vel neppe tilfeldig?

Les også

Først etter ti år hadde hjarta mitt funne vegen heim, heim til Bergen

For meg er du den morsomste, mest sjarmerende, omsorgsfulle og jordnære i vårt land. Med deg har jeg vært lykkelig, nysgjerrig, gal og fornuftig. Med deg har jeg vært student; ung, naiv, utforskende og full. Med deg har jeg truffet noen av mine beste venner. Med deg har jeg vært full i angst og hatt alle sykdommer det er mulig å google. Med deg har jeg funnet meg selv. Med deg har jeg har blitt voksen. Jeg har flyttet meg gjennom dine gater i takt med livet; fra studentliv i et bokollektiv i Rosenkrantz' gate, til kjæresteliv i en kjellerleilighet på Seiersbjerget, til etablert samboer på Minde, til småbarnsfamilieliv på Bønes.

Du har lært meg så uendelig mye. Du har lært meg at pannekaker skal spises med bacon og ikke med syltetøy. At hi-siden faktisk er den andre siden og ikke hit-siden. Du har lært meg at søppel er boss. At gatekunst er kultur. Du har lært meg at det er ikke ordentlig fest uten masse, MASSE fyrverkeri. Du har lært meg at når man går på tur så går man til toppen av et fjell, ikke på en meningsløs vandring inn i flatt terreng bestående av skog.

Også været, vi kommer ikke utenom været. Du har lært meg at yr eller en byge som ikke varer mer enn et par timer IKKE er regn, kun høy luftfuktighet. Du har lært meg at overskyet ikke er «dårlig vær», tåke ikke er «dårlig vær», nedbør under 5 mm ikke er «dårlig vær», og det er definitivt grillvær hvis det er delvis overskyet og over 10 grader. Vind er derimot et onde, og hvordan jeg nå skal klare å overleve vinterdager kaldere enn to minusgrader vet jeg faktisk ikke.

Les også

Bergen, det var aldri det samme uten deg

Sist men ikke minst, du har lært meg at det er veldig greit å være litt direkte. Bruker personen foran deg i køen litt lang tid på å finne frem bankkortet, så er det lov å si ifra. Og er du på et handlesenter med barnevogn og helt funksjonelle ungdommer med to bein sniker foran deg i heisen, ja da gir man beskjed. Du kan til og med skjelle dem ut. Mange vil kanskje si at du er litt brautende og på grensen til frekk, men faktisk er det helt greit, fordi du samtidig er så omsorgsfull.

Du sier alltid ifra når noen må ta seg litt sammen, men du tar deg også alltid tid til å slå av en prat; med fremmede på bussholdeplassen, i butikken og på byens stellerom. Du er akkurat som en litt streng tante som bare vil deg det beste. I starten var det en smule skummelt for en litt skjør østlending, men det ga også en slags trygghet og jeg følte meg på en måte litt passet på.

Les også

I Bergen er det flere som vil diskutere Bybanen enn som tar den

Det er kanskje et par ting jeg ikke kommer til å savne – som at været er nøyaktig det samme i juli som i mars og at på hver en vinterdag det ikke flommer vann ned fra himmelen, legger det seg et helseskadelig giftlokk over byen. Men det er utallige ting jeg kommer til å savne. Jeg kommer til å savne det å vente på noe ved den blå stenen. Jeg kommer til å savne det første vårtegnet: buekorpssoldater som står alene ved hver en ledig murvegg og hamrer løs på trommene sine. Jeg kommer til å savne piknik i Leah-parken (kanskje byens vakreste og mest ukjente park). Jeg kommer til å savne alle de morsomme gatenavnene som får en til å føle at man bor i en Harry Potter bok; Komediebakken, Telthussmauet, Svineryggen, Krinkelkroken, Nedre Hamburgersmauet, Dragefjellsbakken, Trangesmauet, Halvkannesmauet og Galgebakken.

Jeg kommer til å savne Rododendron. Jeg kommer til å savne turistene, statsråd Lehmkuhl, Akvariet og Fløibanen. Jeg kommer til å savne turer rundt Tveitevannet. Jeg kommer til å savne hvert eneste fjell. Jeg kommer til å savne våren; hvordan byen renner over av blomster, familiearrangementene i Nygårdsparken og Landåspikenes bruktmarked. Jeg kommer til å savne de milde vintrene, som riktignok gjør det umulig å holde rottebestanden nede, men som gjør det mulig å skifte til vinterdekk i 15 plussgrader i november og å gjøre sykkelen klar for våren i slutten av januar.

Les også

Se hvor vakker Bergen er, da!

Jeg kommer til å savne det å bo i en by der man har ølservering på det offentlige hovedbiblioteket, der man har platesjapper som Apollon, studentplasser som Hulen, kulturelle samlingssteder som Verftet og en paraply-reparatør. Jeg kommer til å savne forskningsmiljøet som huser utallige dyktige og nysgjerrige ildsjeler som brenner for det marine miljøet, mikrobene, klimaet og fisken. Jeg kommer til å savne det å bo i en by som er så barnevennlig. Jeg kommer til å savne måten stemmen på bybanen uttaler Floriiiida når man passerer Puddefjorden. Jeg kommer til å savne skomakeren i Torggaten. Jeg kommer til å savne det å bo i en by der man i løpet av 20 minutter kan komme seg til urbane kafeer, fjellet, havet, rolige parker og hippe utesteder.

Jeg kommer til å savne fargerike politikere. Jeg kommer til å savne fiskekakene til søstrene Hagelin. Jeg kommer til å savne brostein, på tross av utallige ødelagte par med høyhælte sko og støvletter. Og ikke minst; jeg kommer til å savne bergensere, som elsker og hater, krangler og klemmer, er stolte, ærlige og åpne.

Det er vel ganske åpenbart at med været som eneste dårlige egenskap, ville denne klissvåte byen stått overfor en storstilt overbefolkning hadde det ikke vært for nedbørsmengden.

Kjære Bergen, du har blitt en del av min identitet, og det er jeg stolt av, grådig stolt av. Jeg håper vi kan være venner, er det ikke det man pleier å si? Jeg lover å komme på besøk; ta en kaffe på café Opera eller et glass vin i Dyvekkes Vinkjeller, gå turer i fjellet og ligge på gresset rundt Lille Lungegårdsvannet. Og hvem vet, kanskje en dag så blir det oss to igjen.

For å avslutte vil jeg gjøre som så mange før meg – nemlig å sitere Ole Paus; Bergen, for meg er du ikke en by, men en tilstand i min sjel.

Evig din

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg