Ta et standpunkt

Man trenger absolutt ikke være død for å hjelpe køen av mennesker som venter.

LITE INFORMASJON: Helseforetakene jobber i dag ikke godt nok med informasjon rundt hva organdonasjoner innebærer, skriver innsenderen. Scanpix

Debattinnlegg

Roger Aase
Kreftpasient for tredje gang, venter på ny beinmarg

Se for deg følgende situasjon: Det utenkelige har skjedd, dine nærmeste opplever den største fortvilelse. De har mistet en umistelig person. Kanskje en far eller en mor. En god ektefelle, en oppofrende forelder for sine barn. Fremdeles et barn i sine egne foreldres øyne. Sjokket og sorgen ligger tungt i rommet. Så kommer spørsmålet fra sykehuset: Hva skal skje med den avdødes organer? Kan vi bruke hjerte, nyrer, lever eller lunger til å redde et annet menneske?

Les også

Ville ikke overlevd uten ny benmarg

Flere og flere sier nei. Kanskje en naturlig reaksjon der og da. Forståelig også, dersom du ikke har informert dem om ditt ønske på forhånd. Det er dine nærmeste som tar denne avgjørelsen. Hvorfor utsette dem for slike kvaler? Uansett standpunkt, informer dine nærmeste på forhånd.

Man skulle tro at i et opplyst samfunn som vårt at antall organdonasjoner var stadig stigende. Men antallet synker, og det har vært synkende de siste årene. Både når det gjelder donasjoner fra levende og fra avdøde givere. Helseforetakene jobber i dag ikke godt nok med informasjon om organdonasjon, ei heller informeres detgodt nok om hvilke donasjoner man kan utføre som levende.

For man trenger absolutt ikke være død for å avhjelpe den stadig lengre køen av mennesker som venter på organdonasjon. En god kamerat fortalte nylig en sterk og fin historie om da han var benmargsdonor for en ukjent mottaker. Ikke nok med at du har reddet et liv, du er faktisk sprell levende og kan nyte følelsen av å hjelpe andre. En ikke ubetydelig følelse!

Les også

Dyrere å være kronisk syk

De fleste jeg prater med tror benmargsdonasjon medfører halvmeterlange nåler inn i hoftekam eller benmarg. Dette er feil. En enkelt blodprøve vil avgjøre hvilke type benmarg du har. Selve donasjonen kan best sammenlignes med når du gir blod, dog tar det noe lengre tid (beregn fem–seks timer av livet ditt), og kan bare utføres ved Rikshospitalet i Oslo. Er du blodgiver? Spør om de kan screene blodet ditt med tanke på benmargsdonasjon neste gang du er i Blodbanken eller Blodbussen. De bruker samme blodet som de tar ut, du trenger ikke engang et ekstra stikk.

For meg har behandling med cellegift over lang tid ødelagt min egen benmarg. Etter mange, mange liter med gift er den rett og slett utslitt. Jeg har gjennomgått én benmargstransplantasjon allerede, såkalt autolog stamcellestøtte. Men det ser ut som jeg nå trenger en ny benmargstransplantasjon, denne gangen fra ekstern giver.

Min nærmeste familie har allerede avgitt blodprøve for å screene sin benmarg med tanke på mulig match. Min beste venn fortalte at han hadde meldt seg som benmargsdonor mens han var og ga blod. Hans benmarg vil mest sannsynlig ikke redde meg, men tanken bak, og viljen til å hjelpe andre varmer hjertet.

Fremdeles usikker på hva som skal skje med dine organer? Ta et standpunkt nå, ikke la det være opp til dine nærmeste å måtte synse om dine siste ønsker. De befinner seg i en allerede fortvilet situasjon. Gjør det lett for dem.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg