Unge vil, men de får det ikke til

Vi må tørre å snakke med barna våre om personlig økonomi.

Lene Drange mener foreldre og lærere bør snakke åpent om personlig økonomi med ungdommen. Foto: Eirik Brekke

  • Lene Drange
    Programleder i Luksusfellen, styreleder i Verdistiftelsen og forfatter av «Snaponomi - bli supergod på egen økonomi».
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Unge vil snakke med egne foreldre om penger og økonomi, men det får de ikke til. Ungdommene ønsker å lære, men de aner ikke hva de skal spørre om. Foreldrene på sin side har en travel hverdag og er rammet av tabuet det er å snakke om personlig økonomi.

Denne høsten har jeg, sammen med Verdistiftelsen, møtt flere hundre elever på videregående skoler i bergensområdet. De har fått en innføring i personlig økonomi, og i den forbindelse spurte jeg dem om deres forhold til egne penger.

Det alle er enige om, er at de liker å bruke penger. De sjekker ikke mobilbanken og kan ikke betale regninger. Dette vil de endre på – de vil lære mer!

Les også

Ny rekord i misligholdte forbrukslån: – Korthuset faller sammen

At ungdommer kan lite om personlig økonomi, er ikke nytt. Det overraskende er at unge ønsker å lære mer om økonomi, også av sine egne foreldre. Nå vet de ikke hvor de skal få denne kunnskapen fra.

Ungdommene mener at det ikke er vanskelig å snakke om penger, de bare gjør det ikke. Er dette fordi de voksne synes det er vanskelig?

Én ting alle ungdommer «vet», er at foreldre har en «utømmelig» Vipps-konto, skriver Lene Drange. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Mange voksne synes det er skummelt å involvere andre i sin private økonomi, også sine egne barn. Det er for privat. Det er en vanskelig tematikk, og det er utfordrende å vite akkurat hva man skal snakke om.

Barna trenger ikke vite alle detaljer om foreldres økonomi, men de bør få et innblikk i hvordan man betaler regninger, hva ting koster og hvordan man kan bruke et kredittkort fornuftig.

Én ting alle ungdommer «vet», er at foreldre har en «utømmelig» Vipps-konto. Når de går tom for penger, så kommer det vipps et lite tilskudd.

Ni av ti elever i bergensområdet svarer at det ikke er noen forpliktelser knyttet til pengene. Altså stopper den økonomiske samtalen på Vipps.

Ungdommen må få lære, ikke erfare på egen hånd, hva 20 prosents rente på et kredittlån innebærer, skriver Lene Drange. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Vi lever i et forbrukersamfunn hvor vi skal ha det alle andre har. Vi skal dra på eksotiske ferier, dra på konsert og ha råd til å bli med på alt som skjer. Dette presset om å ha de rette klærne, skoene og mobilene føler ungdommene på hver dag, og sosiale medier forsterker dette.

Dette er noe elevene vil snakke om, både med hverandre og sine foreldre. Dette presset forsterker tabuet rundt personlig økonomi og fører til at mange bruker for mye penger.

Les også

Programlederen fra Luksusfellen fikk så mange spørsmål at Snapchat-kontoen hennes krasjet

Elevene må få lære, ikke erfare på egen hånd, omfanget av 20 prosents rente på et kredittlån. Når en blir 18 år, kommer kredittkortet hjem i postkassen. Og på sosiale medier pepres ungdommen med reklame for ulike måter du kan bruke penger du ikke har.

Det er så lett å utsette betalingen, ta det på faktura eller betale ned over en lengre periode. Ungdommene har hørt om kreditt – de skjønner ikke helt hva det innebærer, men de ønsker å lære.

Det er på tide å forebygge. Vi må snakke om personlig økonomi og bryte ned tabuet. Opplæringen i personlig økonomi bør starte hjemme. Foreldre må snakke med sine barn fra tidlig alder.

Men også skolen har et stort ansvar. At personlig økonomi er på vei inn i skolen gjennom faget livsmestring, er en start.

Publisert
  1. Økonomi
  2. Skole og utdanning
  3. Ungdom
  4. Livsmestring
  5. Personlig økonomi

Les mer om dette temaet

  1. Undersøkelse: En av fem bekymret for privatøkonomien

  2. – Om dette er en «dille», stiller jeg meg bak den

  3. Lene bruker Snapchat til å hjelpe folk med gjelden

  4. Pengerådet: Alt om BSU og litt til

BT anbefaler

Christine ble utsatt for to hendelser på Haukeland. Den andre kostet henne livet.

– Pasienter som henne blir ikke tatt på alvor, sier Else Falch etter dødsfallet til den utviklingshemmede datteren.

LES SAKEN