Ikke elsk jobben din

Gjør jobben. Få betalt. Dra hjem.

  • Mona Sæther Evensen
    Journalist og foredragsholder
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

«Dig vil jeg ømt i rytmer nagle fast!
Dig vil jeg dypt og blivende bevare
i digtets evige, unge alabast»

Slik åpner Olaf Bulls berømte kjærlighetsdikt, Metope.

Vil du deklamere det til jobben din?

I 2015 gjennomførte britiske forskere en studie som så på sammenhengen mellom lykke og produktivitet.

Forskningsdeltakerne ble vist et morsomt videoklipp av søte kattunger. Deretter fulgte kvalitative intervjuer som bekreftet at deltakerne var i godt humør. Så fikk de beskjed om å løse oppgaver.

De som så på kattevideoer, var i snitt tolv prosent mer produktive enn kontrollgruppen. Det er enormt høye tall. Forskerne argumenterer for at funnene rettferdiggjør en arbeidspraksis som øker lykkenivået på et produktivitetsgrunnlag. Øker lykken, øker produktiviteten.

Vi har lenge visst at det er en link mellom engasjement og entusiasme og produktivitet og prestasjon. Ved å måle og analysere kan man jobbe bedre og smartere.

Ved å bryte ned arbeid i oppgaver som måles og kontrolleres av ledelsen, kan man øke produktiviteten. Trivsel er viktigere enn lønn for mange ansatte, og ledere som snakker til sine ansatte, leverer bedre resultater.

Når du hører at vi må være autentiske på jobb, eller at ledere må fokusere på «hele mennesket», eller at bedriften bruker dufteksperter for å skape en atmosfære der du leverer bedre, er det en anerkjennelse av disse vitenskapelige sannhetene: Lykkelige ansatte er mer produktive.

Derfor må ledelsen og organisasjonen motivere, fokusere på soft skills, skape mening og følelser hos de ansatte. De må legge til rette for trivsel og engasjement.

Vi ser også utviklingen i de nye lederstillingene som vokser frem. En Chief Happiness Officer (CHO) er nå en del av toppledelsen med ansvar for lykkenivået i bedriftene. På LinkedIn har denne stillingen økt med 65 prosent på to år.

Også Chief Love Officer ser ut til å få grobunn i arbeidslivet. For størst av alt er kjærligheten. Stillingen handler først og fremst om å uttrykke kjærlighet og takknemlighet til kunder, men også å samarbeide med HR-avdelingen for å finne nyansatte som passer inn i denne kjærlighetskulturen.

Men hva om du ikke vil nagle jobben ømt i rytmer i dag?

Les også

Savner du tilbakemeldinger fra sjefen? Dette bør du ikke gjøre

Et fenomen som kalles quiet quitting, har fått mye oppmerksomhet i det siste. Trenden startet, slik som mange andre trender, på Tiktok. Unge forteller om at de prøver å kutte ned på jobb for å ha overskudd til fritid: Gjør jobben. Få betalt. Dra hjem.

En slags moralsk panikk har spredd seg blant ledere og LinkedIn-entusiaster, de hevder at trenden skader bedrifter og ansatte.

Quiet quitting handler om å ikke yte utover det som står i stillingsbeskrivelsen. Arbeidstakerne vil ikke gå «above and beyond» for arbeidsgiver. Men ifølge Gallup jobber halvparten av den amerikanske styrken på denne måten allerede.

Det er altså helt vanlig, og veldig udramatisk. Oppstyret det handler om, er at det deles og presenteres som en strategi, og at denne strategien går på tvers av det mange bedrifter forsøker å få til; nemlig å engasjere sine ansatte slik at de leverer bedre.

I gaming-bransjen har «cruncher» og ubetalt overtid blitt en standard. Man baserer seg på at ansatte vil gi mer enn det som står i kontrakten. Å ha en arbeidsstyrke som er villig til å gå «above and beyond», er et kritisk konkurransefortrinn for mange bedrifter.

Noen hevder også at quiet quitting er urettferdig mot kollegaene som ender opp med ekstraarbeidet. Løsningen er – som det ofte er for ledelseseksperter – bedre ledelse. Ikke flere ansatte.

Les også

Norske ledere vil ha mindre hjemmekontor

Kanskje den største trusselen mot kapitalismen i dag ikke er revolusjon i gatene, men trist apati på kontoret, skriver William Davies i «The Happiness Industry».

Stadig flere blir utbrente, deprimerte og ulykkelige – og dermed mindre produktive. Han ser lavt engasjement og psykiske plager som en slags passiv motstand mot ledelsens stadig mer insisterende og invaderende krav.

Du skal ikke så mange tiår tilbake før det å møte opp på jobb, gjøre oppgavene dine og få betalt var helt greit, vanlig og som forventet. På et eller annet tidspunkt snek det seg inn en idé om engasjement. Så et krav. Så om lykke. Snart kjærlighet.

Hva gjør det med oss når de store, komplekse følelsene våre reduseres til en slags humankapital bedriften skal investere i for å øke produktiviteten? Grøss!

Bedrifter vil ikke ha lykkelige ansatte. De vil ha produktive ansatte. Det store spørsmålet er: Hva ville skjedd dersom vi ble mindre, og ikke mer produktive av å se søte kattunger?

En lengre versjon av innlegget ble først publisert på psykologisk.no.

Publisert: