Nicolai Tangen er helt konge

Litt etter litt har jeg måttet innrømme for meg selv at Nicolai Tangen gjør en god figur som oljefondssjef.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi nærmer oss vårens vakreste eventyr, det årlige lønnsoppgjøret. Da er det på tide at styrerommene i det private næringslivet får én ting klart for seg: Eiere i private selskaper blir også ranet i fullt dagslys!

Jeg må ærlig innrømme at jeg var skeptisk da Nicolai Tangen fikk jobben som sjef for oljefondet. Hvorfor? Usikker. Det hadde egentlig ikke noe med Tangen å gjøre. Det var ikke fordi jeg mente jeg hadde evner til å vurdere hvem som var best egnet til jobben, men man ble av andre årsaker litt skeptisk rundt hele prosessen. Noen ting vibbet kanskje litt kameraderi.

Les også

Fra Sting-konsert til Stortinget: Dette er saken om Nicolai Tangen

Nok om det. Noen ganger er det en styrke å kunne innrømme feil. Om Tangen tror jeg at jeg tok feil. Litt etter litt måtte jeg innrømme for meg selv at han gjør en god figur som oljefondssjef.

Så snudde det helt. Jeg kunne ikke lenger late som.

Mannen gjør jo en god jobb! Han går inn for å lytte og analysere først, i stedet for å prøve å markere seg selv som briljant med sine visjonære strategier.

Ledere med et slikt markeringsbehov bruker for øvrig oftest bare mye ressurser på å skape dårlig stemning i organisasjonen, uten at det fører til noe annet enn i beste fall kortsiktig profitt. Og kortsiktig profitt er jo ikke det vi er ute etter i oljefondet.

Det har Nicolai skjønt. En annen ting han har skjønt, er at man ikke bare kan sitte på hendene sine og forvente en endring. Selskaper som velger å ikke tilpasse seg klima- og bærekraftsmål, vil tape seg i verdi på sikt. Derfor er det både betryggende og viktig at Tangen leder oljefondet inn i en rolle som aktiv eier, som vil sette krav utover profitt til selskapene man plasserer kapital i. Aktivt stemme mot, sågar fremme egne forslag på generalforsamlinger.

Slik skaper man den nødvendige endringen verden trenger. Det sender også sterke signaler når et av verdens største fond stiller slike krav, og eventuelt trekker seg ut av selskaper som ikke leverer tilstrekkelige planer.

Et annet område sjefen for Statens pensjonsfond utland har uttrykt meninger om, er lederlønninger. Rettere sagt uforholdsmessig høye lederlønninger. Det er her Nicolai traff meg i hjertet, og det er her jeg mener Tangen tangerer kongen i kongelighet.

Les også

Tangen om lederlønninger: – Uheldig grådighet

Fiffig ordspill, kanskje. Det står seg hos meg. For selv om jeg kanskje ikke er renspikket kapitalist, så er jeg på dette området helt på linje med oljefondssjefen.

Disse pengene tilhører aksjonærene. Om ikke styrene klarer å holde lederlønningene under kontroll, eller deler ut uforholdsmessige høye godtgjørelser til ledere, er det som Tangen sier: «I mange tilfeller stjeler toppledelsen pengene våre i fullt dagslys».

Våre penger. Folkets penger. For oljefondets verdier skal være der for dagens og fremtidens generasjoner. Vår felles formue, til vårt felles gode. Da er det godt at Tangen passer på at ikke toppledere stikker av med pensjonen min når lederen i Apple mener jobben han gjør er verdt 485 millioner kroner (selv etter et 40 prosents lønnskutt).

Les også

Apple-sjefen får lønnskutt på over 40 prosent – tjener bare 485 millioner kroner i år

Det er godt at vi har en oljefondssjef som ser forbi kortsiktig profitt og aktivt søker å sikre langsiktig avkastning i fremtiden. Sammen med vår næringsminister Jan Christian Vestre tar de kontroll over våre felles midler og sikrer at ikke noen få stikker av med uforholdsmessig høye lederlønninger. Vestre vil ha samme kronetillegg til ledelsen som til de øvrige ansatte. Det skulle bare mangle. Det burde private eiere merke seg.

Så er det bare opp til styrene i private selskaper å sørge for at deres eiere ikke blir ranet. At ikke de innvilger sine ledere for romslige lønnsvilkår, for det er tross alt eiernes penger. Og om ikke styrene forvalter sitt ansvar godt, er det stort sett kort vei til å bytte de ut. Det har jo Vestre vist oss.