Mer fyll i akademia

DEBATT: Mens stadig færre 16-åringer drikker seg fulle, drikker studentene våre stadig mer.

Publisert Publisert

ALKOHOL: Trass i lavere livskvalitet, oppgav studentene med et drikkemønster knyttet til alvorlig risiko at de følte seg mindre sosialt ensomme. FOTO: Knut Egil Wang

Debattinnlegg

  • Tine Blomfeldt
    Prosjektleder i Lykkepromillen

I 2010 gjennomførte studentsamskipnader fra hele landet en undersøkelse om studenters helse og trivsel. Her utgjorde temaene alkoholkonsum og holdninger til alkohol en del av spørsmålene.

Les også

- For mye fyll i fadderuken

Les også

- En fare for Universitetets omdømme

Høy risiko

Undersøkelsen fant at 43 prosent av de spurte studentene drakk på en måte som er forbundet med høy eller alvorlig risiko. Målet som ble brukt er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon og måler risiko for både fysisk, psykisk og sosial helse. 17 prosent av studentene drakk på en måte som er forbundet med alvorlig risiko. Denne gruppen meldte om lavere livskvalitet og dårligere studiemestring, men også lavere studiegjennomføring.

Mindre ensomme

Trass i lavere livskvalitet, oppgav studentene med et drikkemønster knyttet til alvorlig risiko at de følte seg mindre sosialt ensomme. Norsk forskning viste tidligere i år at unge som ikke drikker alkohol er mer ensomme, oftere deprimerte og har svakere vennenettverk. I en rapport utarbeidet for AKAN kompetansesenter pekes alkohol på som en viktig ingrediens i studenters sosialiseringsritualer. For å bli kjent og få venner, men også for å bygge det faglige nettverket.

Hvit måned

Men det er ikke bare ekspertene som mener det er blitt for mye alkohol. I tidligere nevnte undersøkelse svarte 7 av 10 studenter i Bergen at de mente det drikkes for mye i studentmiljøet. Holdningene gjenspeiles også i konkret handling. Blant annet opp fordret studentforeningen Realistforeningen i vår sine medlemmer til en «hvit» april, og studentene på Norges handelshøyskole arrangerte i fjor en alkoholfri arena på fester under fadderuken. Flere krefter jobber nå for å gjøre studentmiljøet enda mer inkluderende gjennom en sunnere alkoholkultur.

Les også

Her samles nasjonens fremtid

Bevisstgjørende

I 2011 slapp regjeringen sin «rusmelding». Her melder regjeringen om en forsterkning av det rusforebyggende arbeidet for studenter. Målet er at alle studenter skal være omfattet av en «generell og bevisstgjørende rusmiddelpolitikk som er tydelig forankret i virksomhetens ledelse». Rusmiddelpolitikken bør beskrive lærerstedet syn på bruk av rusmidler. Det presiseres at det ikke dreier seg om å forby alkohol i gråsoner mellom arbeidstid og fritid, men å sette ord på et tema som det kan være vanskelig å snakke om.

Akademisk ansvar

Med dette understreker regjeringen lærerstedenes ansvar for alkoholkultur i studiemiljøene, og knytter oppgaven til ledelsen. Signalet er forholdsvis nytt i Norge, men den svenske regjeringen opprettet allerede i 2004 et eget prosjekt for riskbruk på universiteter og høyskoler. Siden den gang har det vært jobbet målrettet i sektoren, og de fleste av lærerstedene i Sverige har i dag forankret en rusmiddelpolitikk i et felles policydokument for studenter og ansatte.

Les også

Sjekk om du<br/> er avhengig

Les også

UiB går til kamp<br/> mot studentfyll

Les også

Hjelper studenter til «lykkepromille»

Fadderuken

Selv om Sverige har noen års forsprang, gjøres allerede mye godt arbeid i Bergen. Flere av lærerstedene har for eksempel innført tiltak i forbindelse med fadderuken. Målet for fremtiden kan være et systematisk og langsiktig arbeid gjennom en forankret rusmiddelpolitikk.

Lykkepromille

Som første studentsamskipnad i landet opprettet Studentsamskipnaden i Bergen i 2012 et eget prosjekt med tema studenter og alkohol, Prosjekt Lykkepromille. Prosjektets rolle er å spre kunnskap om alkohol og bistå studentorganisasjoner og lærersteder med å drive rusforebyggende arbeid.

Neste tirsdag inviterer vi til den første nasjonale konferansen om studenter og alkohol. Blant innlederne er to av Norges fremste rusforskere, viserektor fra Universitetet i Bergen, Helsedirektoratet, og representanter fra arbeidet i Sverige.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg