Ikke vent med karakterer

DEBATT: Da karakterene ble fjernet fra barnetrinnet, var det et ledd i en skolepolitikk som gjorde norsk skole mindre kunnskapsorientert.

MINDRE KUNNSKAP: Å fjerne karakterene har ikke gagnet elevene. Paul Sigve Amundsen

Debattinnlegg

Gro Elisabeth Paulsen
leder i Norsk Lektorlag

Valgkampens karakterdebatt viser ulike meninger blant lærerorganisasjonene. Norsk Lektorlag har foreslått en gradvis innføring av karakterer, først i norsk, matematikk og engelsk fra 5. trinn og så i alle fag fra 8.trinn.

Begrunnelsen er todelt og gjelder både hensynet til enkeltelever og til skolen som system. Vi mener det er en ulempe for elevene at de møter karaktersystemet for første gang når de starter i ungdomsskolen og selv er midt i puberteten, som ofte er krevende nok i seg selv.

Mykere overgang

Gjennom en tidligere og gradvis tilvenning til tydeligere krav i fagene, vil elevene få mykere overganger. Det er et godt pedagogisk prinsipp at unge først får smakebiter av hva de vil møte seinere. Introduksjonen av karaktersystemet bør komme på et tidspunkt da karakterer ennå ikke skal telle i konkurranse om skole— eller studieplasser. Barn må lære at en fagkarakter slett ikke er noen dom over et menneske og ingen «helhetlig vurdering».

Les også

«Krydderet i fellesskolen»

Dersom vi voksne gir barn inntrykk av at karakterer er et skummelt system for å «rangere mennesker» gir vi dem grunn til å grue seg. Hvis vi i stedet gir barn erfaring med at karakterer settes på klart begrensende prestasjoner innen et lite utvalg av fagområder og ferdigheter, kan vi gi øvelse i å skille sak og person.

Uklare tilbakemeldinger

Etter innføringen av Kunnskapsløftet er det stor politisk enighet om at skolen faktisk skal gi alle elever så tydelige faglige tilbakemeldinger at de forstår hva de skal lære. Tydelige tilbakemeldinger kan av og til oppleves som brutale, og motstandere av karakterer har nok rett i at svake elever kan bli demotiverte av dårlige karakterer.

Det er menneskelig krevende og pedagogisk utfordrende å motivere elever som strever tungt. Da kan det være fristende for skolen å gi så utydelige tilbakemeldinger at verken eleven eller foreldrene blir misfornøyde. Et uklart og tilsynelatende «snilt» vurderingssystem på barnetrinnet skyver problemene. Videre til de topper seg som mistrivsel og stryk i videregående skole.

Større forskjeller

Skoleforskere har pekt på en vurderingskultur i skolen der tendensen er å rose elevene for det meste, og til å ville vente og se heller enn å gripe inn straks en elev blir hengende etter. Unnvikende vurderingskultur rammer særlig elever fra hjem der foreldrene ikke kan kompensere for manglende læringstrykk i skolen.

Da man i sin tid fjernet karakterene i barneskolen, ville man gjøre skolen mer inkluderende, mindre tilpasset til de skoleflinke og mindre innrettet mot innlæring av faglige kunnskaper. Man «lyktes» nok med det siste, men de sosiale forskjellene når det gjelder mestring i utdanningssystemet har forblitt like store, minst.

Faglig ullent

Et unnvikende og ullent faglig vurderingssystem er ingen fordel for elevene, men gjør det enklere å drive skole. I følge dagens regler har elevene rett til jevnlige tilbakemeldinger, men dessverre ser vi at vurderingssystemet i stor grad rettes inn mot å oppfylle byråkratiske krav. Det brukes formularer og vurderingsskjemaer som gir skolene juridisk ryggdekning, men som virker fremmedgjørende på både lærere og elever. De ordrike og formelpregede tilbakemeldingene som fyller byråkratiske krav, krever meget høy tolkningskompetanse.

Les også

Papirbunken øker med Høyre

Når Norsk Lektorlag har gått inn for karakterer også på barnetrinnet, er det ikke fordi karaktersystemet er perfekt, men fordi det er relativt enkelt og velprøvd. Det aller viktigste på alle trinn i skolen er dyktige lærere og lektorer som kan formulere faglige tilbakemeldinger tilpasset den enkelte elev.

Mange nyutdannede lærere har erfart at nettopp det å sette karakterer og begrunne dem overfor både elever og overfor kolleger, er en øvelse som stimulerer til pedagogisk og faglig refleksjon og gir uvurderlig innsikt.