Blåser opp enkeltfunn

Å beskylde legaliseringstilhengere for å ufarliggjøre cannabis når de viser til en internasjonalt anerkjent ekspertgruppe som sier at cannabis er betydelig mindre skadelig enn alkohol, er stråmannsargumentasjon.

CANNABIS: - Man skaper ikke en balansert debatt om cannabis ved å kaste forskningsrapporter på hverandre som stemmer med forhåndskonklusjonene, mener Thomas Kjøsnes. colourbox

Debattinnlegg

Thomas Kjøsnes

Thomas Kjøsnes

Det er flatterende at overlege Endre Sundal har blitt inspirert av min kronikk til å tilegne seg kunnskap om cannabis. Men når han sier han ønsker å bidra til en mer nyansert og balansert debatt rundt spørsmålet om legalisering, er det vanskelig å tro på ham.Det er stråmannsargumentasjon å beskylde legaliseringstilhengere for å ufarliggjøre cannabis når de viser til en internasjonalt anerkjent ekspertgruppe, som sier at cannabis er betydelig mindre skadelig enn alkohol. Å kalle det for propaganda henger ikke på greip.

Man skaper ikke en balansert debatt ved å kaste forskningsrapporter på hverandre for å tegne bilder som stemmer med forhåndskonklusjonene. Vi klarer oss lenge med den rangeringen som Nutt et. al. har gitt oss. Den benyttes av ruseksperter over hele verden og er mer enn god nok til at vi kan gjøre oss ferdige med diskusjonen om skadevirkninger og gå videre til viktigere ting.

Les også

Propaganda med agenda

Rusmidler til rekreasjon

Spørsmålet om legalisering avhenger ikke av skadevirkningene av cannabis. Alkohol ble ikke legalisert etter forbudstiden fordi man plutselig fant ut at det var sunt – men fordi forbudet fylte samfunnet med organisert kriminalitet. Forbudet handler mer om sosial kontroll og moralisme, enn om helse. Historien til forbudet mot narkotika har vist oss at helsen og livet til rusmisbrukerne er det første offeret i nulltoleransens navn. Legalisering handler om å hindre organisert kriminalitet og forbudsskapte tilleggsskader på de av ungdommene våre som prøver illegale rusmidler.

Vi snakker om rusmidler, ikke om helsekost.

Vi snakker om rusmidler, ikke om helsekost. Fra et helseperspektiv kan bare medisinsk bruk begrunnes. Likevel ønsker flertallet å bruke rusmidler til rekreasjon — fordi det beriker livet. Flertallet utvikler ikke et bruksmønster som går på bekostning av funksjon i hverdagen. Det gjelder også for illegale rusmidler. Men her er fokuset kun på de få som misbruker stoffene.

Alle ting som beriker livet kan være til skade. Det har begynt å demre for forskere at noen blir avhengig av alt mulig – og at årsaken ligger i en dempning i hjernens belønningssystem, ervervet eller medfødt. For de hardest rammede gjør rusen livet levelig. I et slikt perspektiv er forbudet arrogant. Det er å straffe folk for å søke en lindring som vi ikke er villig til, eller klarer, å hjelpe dem med. I tillegg straffer vi det store flertallet, som aldri vil få et misbruksproblem.

Kompleks forskning

Litt klisjéaktig kan man si at kjærlighet er det eneste uskadelige rusmiddelet vi kjenner til. Kjærlighet er paradoksalt nok den medisinen man er mest restriktiv med å gi til ungdom som bruker illegale rusmidler. Samfunnet fortsetter i stedet mobbingen og utstøtingen mange ble utsatt for som barn, med politiet i spissen.

De funnene Sundal viser til, handler for en stor del om kronisk misbruk over lang tid, ofte med uvanlig tidlig debut. De som utvikler alvorlige avhengighetslidelser har underliggende problemer. Som barn har de ofte opplevd ting barn ikke skal oppleve.

Les også

«De siste ukene har vi sett en storstilt kampanje for å skremme de unge til å underkaste seg en morallov. Dette er slik man behandler kveg.»

Forskning på skadevirkninger av rusmisbruk er komplekst. I denne gruppen ser man ofte skader av omsorgssvikt og traumer. Atferdsvansker er utbredt. Stoffene fra det illegale markedet er blandet ut med giftstoffer, de inntas på utrygge måter. Dessverre bærer de med størst problemer også preg av langvarig kriminalisering, stigmatisering og en nådeløs kollektiv utstøting og dehumanisering.

Blåser opp funn

Enkle studier kan vise at de som misbruker oftere lider av en gitt sykdom. Grundige studier tar hensyn til kompleksiteten – og viser ofte at andre faktorer spiller større rolle enn selve rusmiddelet. Få studier tar hensyn til forbudets og utstøtingens virkning. Å blåse opp funnene i de enkleste studiene, er ikke redelig, da de like gjerne viser hvor skadelig vår politikk er.

Når Sundal ikke viser til hvor vanlige skadene av cannabisbruk er i forhold til antallet som faktisk bruker stoffet, eller når han unngår ånevne andre skademekanismer hos de få med problematisk bruk, da gir han ikke en balansert fremstilling. Det ville vært like ubalansert å presentere alkohol ved å lekse opp skadene ved kronisk alkoholisme fra ung alder.

Når Sundal peker på at cannabis er mer skadelig enn GHB, LSD, ecstasy, og psilocybinsopper tilskrives nok dette stor betydning hos de som ikke kjenner til forskning på de ulike rusmidlene. Rusforskeres funn samsvarer ikke med måten disse stoffene framstilles i media. GHB er imidlertid betydelig mer skadelig for individet enn cannabis, men knyttes i liten grad til kriminalitet.

Alkohol topper

Selv om man kun ser på skadene på brukeren, ligger alkohol i tet, sammen med heroin, crack og metamfetamin. Inkludert skade på andre, topper alkohol listen. Ifølge WHO har man 2,5 millioner alkoholrelaterte dødsfall årlig. Det er minimal risiko for å dø av cannabis. Det er uetisk å forsøke å tvinge folk til å velge alkohol når de ønsker å bruke rusmidler som er bedre for både individ og folkehelse. Å straffeforfølge folk for å bruke disse rusmidlene, undergraver respekten for loven.

I kronikken pekerSundal på en rekke skadevirkninger cannabisbruk kan ha, men som mange andre, problematiserer han ikke skadene som er forårsaket eller forsterket av forbudet. Det settes heller ikke fokus på de sosiale og samfunnsmessige skader og kostnader forbudet skaper.

Legaliseringstilhengere forstår at forbudet feiler som reguleringsverktøy. Forbudet gjør skolegårdene til markedsplasser for illegale rusmidler. Den illegale markedsplassen fungerer som kontaktflate for ungdom opp mot kriminelle nettverk. Der kan de unge finansiere misbruk gjennom den illegale økonomien, hvor de får tilgang til penger og tunge rusmidler gjennom salg, tyverier og seksuelle tjenester. Den slags pakketilbud har vi ikke for lovlige rusmidler.

Tilbakevist teori

Sundal henviser til Trappetrinnteorien. Den har blitt tilbakevist vitenskapelig utallige ganger. Det er ytre faktorer, heller enn kjemiske, som ligger bak at folk prøver hardere stoffer. Av disse bør kriminelle rusmiljøer og fengsler nevnes. Det er påfallende at Sundal finner gamle myter begrunnet i sin søken etter den objektive sannhet.

Man må dessverre gå ut fra at frykt for flere LAR-pasienter kan legge føringer på hvilke søkeord man bruker i databaser som PubMed. Det finnes tross alt tusener av artikler om cannabis å velge mellom — mange med tvilsom verdi, og mange som motsier hverandre.

Den enkelte leser får vurdere om mine utsagn fortjener å karakteriseres som propaganda. Hva gjelder agenda: Jeg bruker ingen illegale rusmidler, men jeg har tre barn som vokser opp i et samfunn som håndterer rusbruk hos ungdom på en umoden måte.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg