Misvisende om DAB-regnskap

Kostnadene med å installere DAB-radioer i biler blir ikke så høye som 23 milliarder, hevder Ole Jørgen Torvmark, daglig leder i Digitalradio Norge.

Publisert Publisert

DAB-STANDARD: Å regne DAB-radio som ekstrakostnad i en så lang periode (30 år) er ikke realistisk, DAB blir standard i stadig flere personbiler i europeiske land, skriver daglig leder i Digitalradio Norge. Foto: EIRIK BREKKE

Debattinnlegg

  • Ole Jørgen Torvmark
    Daglig leder, Digitalradio Norge
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Investeringsdirektør Robert Næss har gjort en beregning av kostnadene forbundet med innføringen av DAB i bil. Regnestykket som hevder at oppgradering til DAB i bil koster samfunnet 23 milliarder kroner, er basert på premisser som ikke er riktige.

Regnestykket forutsetter at bilimportørene i Norge må ettermontere DAB i 30 år, til en antatt kostnad av 4000 pr. bil for importørene. Dette er alene estimert å koste samfunnet 13 milliarder kroner ekstra, fratrukket de årlige driftskostnadene for FM i samme periode. Å regne DAB-radio som ekstrakostnad i en så lang periode er ikke realistisk, DAB blir standard i stadig flere personbiler i europeiske land.

Norge er ikke alene om DAB. Så å si alle nye personbiler leveres med DAB i Norge, det ville ikke skjedd om vi ikke var del av et stort, internasjonalt marked.

Les også

Her forsvinner NRK fra FM-nettet

Næss tar ikke høyde for teknologiutviklingen som skjer i den europeiske radio- og bilbransjen i dag. I Europa er det en voksende erkjennelse om at DAB er fremtidens plattform for kringkastet radio. Synspunktet deles av nasjonale og europeiske beslutningstakere, myndigheter og offentlige og kommersielle kringkastere. I blant annet Tyskland jobbes det konkret med lovregulering som krever at radioapparater skal kunne ta inn DAB og/eller nettradio, sammen med FM.

I 2016 ble det solgt 40 prosent flere biler med DAB enn året før i Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Nederland, Sveits, Danmark og Australia. I første kvartal i år ble 87 prosent av alle biler solgt med DAB som standard i Storbritannia, det innebærer at det ikke påløper ekstra kostnader for kjøperen. I Norge ligger vi enda litt lenger fremme fordi vi er først ute med å slukke FM.

Les også

Seks spørsmål og svar om DAB

For dem som produserer biler er det i dag ikke lenger noen reell prisforskjell på en DAB-radio og en radio som kun har FM. En DAB-chip koster svært lite å produsere. Merkostnaden for DAB i bil vil derfor være marginal for bilprodusentene og bilimportørene i årene fremover.

Regnestykket tar heller ikke høyde for at FM-nettene måtte fått en oppgradering lik kostnaden av hele DAB-utbyggingen dersom FM skulle vært driftet videre i et slikt tidsperspektiv.

I den andre delen av regnestykket beregnes det at oppgraderingen av eldre biler vil koste om lag ti milliarder kroner. Det er mange måter å oppgradere radioen til DAB og derfor vanskelig å anslå en pris. Men så langt ser vi at store deler av den eldre bilparken ofte oppdateres med rimelige løsninger, ofte adaptere som folk monterer selv. Adaptere koster mellom 700 og 2500 kroner, ferdig installert rundt 3500 kroner. Oppgradering til DAB i bil kan selvsagt koste mer, men da er det som regel fordi bileieren velger en løsning som også har andre funksjoner, utover DAB, eller fordi man ønsker en mer integrert løsning.

Regnestykket forutsetter også at to millioner eldre biler må oppgraderes, og det er ikke riktig. Det er ikke alle nordmenn som hører på radio i bilen, og Digitalradioundersøkelsen fra Kantar TNS (uke 19 2017) viser nå at halvparten av alle bileiere som lytter på radio daglig, allerede har skaffet seg DAB.

En del lyttere vil velge å bruke mobilen som radio i bilen. Det er et godt alternativ for dem som opplever at man har god mobildekning der man ferdes, og som har kontroll på datakostnadene ved slik bruk. At internett i årene fremover vil vokse som distribusjonskanal for radio, er nok de fleste enig i. Men skal radio kunne beholde sin posisjon i en digital mediehverdag, trengs en sterk og moderne kringkastingsplattform.

Radiodistribusjon en-til-en fremfor kringkasting en-til-alle er ingen god samfunnsøkonomisk idé i overskuelig fremtid. I tillegg kommer de beredskapsmessige fordelene ved å kunne nå alle nordmenn med radio i et separat kringkastingsnett.

Digitalisering av radioen har skjedd gradvis og opptaket av apparater er fordelt over flere år. I dag har 78 prosent av norske husstander én eller flere DAB-radioer. Vi har stor respekt for innsatsen lytterne må gjøre i forbindelse med radioskiftet, men ingen er tjent med at man blåser opp og overdramatiserer de økonomiske konsekvensene.

Radioen må fornyes i takt med andre mediekanaler og kan ikke bygge en fremtid på en analog teknologiplattform som ble skapt etter 1950-tallets standard og behov.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Seks spørsmål og svar om DAB

  2. Her forsvinner NRK fra FM-nettet

  3. Internettradioen er fremtiden

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. DAB
  2. Radio
  3. Digitalisering